Tapas for troen

"Hør, det er en som roper i ødemarken: Rydd vei for Herren, legg en kongsvei for vår Gud rett igjennom ørkenen!" (Jes. 40: 3)Denne kongeveien ble forberedt gjennom århundrer via profetene. Døperen Johannes sprengte på en måte de siste store hindringene før Kongen kunne komme. Men selv om veien lå åpen og klar, var det mange som ikke gjenkjente Ham. De hadde dannet seg et bilde av hvordan han skulle være, og verken babyen i krybben eller den ydmyke mannen som red på et esel, passa. Men de som gjenkjente Ham, de ble fylt av glede, fortelle Bibelen (Matt. 2, 10-11; Luk. 2, 20; Apg. 8, 39 m. fl).  Og i våre dager trenger vi å drive med vei-rydding. Gode gjerninger, det å være et godt medmenneske, eventuelt rydde opp i misoppfattelser som folk har om tro, alt det er med på å bane vei for Jesus, kongenes Konge, slik at mennesker kan se Ham og få et personlig møte med Ham. I jula kommer Han til oss som en baby, og det er mye en baby kan lære oss og vise oss, sier Bibelen (Mark. 10, 13-16). Måtte Jesus få plass i livene våre denne jula! La oss rydde plass til Ham i våre liv denne jula!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham." (Joh. 3:17) Derfor var det Jesus kom! Dette var en frelse som Gud hadde lovet i lang, lang tid. Helt siden dommen over syndefallet (1. Mos. 3:15) og videre gjennom Gamletestamentet, var Guds plan klar: djevelen og synden skulle ikke få råde fritt over menneskene, løsningen var en Frelser. En som kunne frelse folk fra synd og nød, fra fangenskap og fiendskap, fra å være skilt fra Gud i dette livet og det neste.  Vi som tror, er kalt til å følge i Jesu fotspor. Og likevel fristes vi så lett til å gjøre nettopp det motsatte; vi dømmer andre. Som om vi skal bøte på noe Jesus glemte. Men Jesus visste godt hva oppdraget Hans var. Han la heller ikke skjul på at det kommer en dag med dom, står det i Johannes 12 (v. 47-48). Men enn så lenge er det nådens tid! Og vi, vi har fått forsoningens tjeneste, står det i 2. Korinterne (5, 18-20). Jesus kom for å frelse menneskene. Det er budskapet i jula - og alle de andre dagene i året! Måtte det bli et budskap som kan stråle ut fra oss til de rundt oss, også denne jula. Jesus kom for å frelse!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn - de som tror på hans navn." (Joh. 1:12) Jeg sendte en gang ei pakke med noe oppmuntrende til ei dame. Pakka kom i retur med påskrift fra Posten "Ikke hentet". Jeg vet ikke hvorfor hun ikke henta pakka. Kanskje fordi hun ikke vet hvem jeg er. Jeg vet hvem hun er og vet en del om henne. Hun gikk uansett glipp av noe, og jeg må innrømme at det var litt sårt å få pakka i retur. Jul er at Gud sendte sin store frelses-gave til oss mennesker. Men mange lar være å hente den ut! Kanskje fordi de ikke kjenner Han, eller de forstår ikke hva godt Han har for dem. De går glipp av noe veldig bra! Andre henter den kanskje ut, men lar være å pakke den opp. De drar ikke nytte av den.  Jesus sa til den samaritanske kvinnen ved brønnen: "Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann." (Joh. 4:10). Hun valgte å ta imot – og det ble til forvandling for henne selv og mange flere (v. 29+39)! Jesus er den beste gaven som fins! Måtte vi i alle fall denne jula ta imot, og pakke opp og la Ham få utfolde seg i våre liv!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Det folk som vandrer i mørket, får se et stort lys; over dem som bor i skyggelandet, stråler lyset fram." (Jes. 9:2) Da Gud skapte verden, skapte Han lys og satte et skille mellom lys og mørke. Så kom syndefallet, og det ble et skille mellom godt og ondt. Det kan vi lese om i første Mosebok (kap.1 + 3). Etter det ble det, i alle fall åndelig, ei lang og mørk natt for menneskeheten. Helt til Jesus ble født! Da begynte de første strålene av ei ny tid. Gamle Simeon møtte Jesus som baby og så lyset som Han er, og som Gud "har beredt i alle folks påsyn", som han sa (Luk. 2: 30-32). Jesus vokste og ble mann, men Han vokser også fortsatt som verdens frelser gjennom hver nye troende.  Jesaja skrev at lyset kom for dem som vandrer i mørket og bor i skyggelandet. Jesus sa selv at Han kom for å frelse de fortapte (Luk. 5: 32). Den som har sett seg selv slik, kan fortelle om forskjellen. Livet med og uten Jesus er som dag og natt! "Jeg er verdens lys", sa Jesus (Joh. 8:12). Dette lyset er det vi snart skal feire igjen. Tenk at Lyset kom til jorda og til meg og deg! Og måtte dette Lyset stadig stråle fram, mer og mer, i hjerte og sinn og i livene våre – og ut til andre!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, ogvi så hans herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet." (Joh. 1:14)Ikke et typisk vers for advent eller jul, kanskje,men det var akkurat det som skjedde den første julekvelden! Jesus, Ordet, ble menneske og tok bolig iblant oss. Det er en rar måte å si det på. Jeg har lært at på Jesu tid var det vanlig atjødene snakket og leste arameisk. De brukte en arameisk oversettelse av Toraen, altså Mosebøkene. Og i den brukes Ordet flere plasser, for eksempel allerede i 1. Mos. 3, 8: "Da hørte de Ordet som vandret i hagen i den svale kveldsvinden." Så jødene forstod nok hvem Johannes mente med Ordet.Men i Gamletestamentet viste Jesus seg nærmest iforkledninger, for eksempel som en engel (2. Mos. 23, 20) eller bare for utvalgte folk. Nå ble Han et menneske som oss, synlig for alle rundt Ham. Guddommeligheten og herligheten, full av nåde og sannhet, var det likevel ikke alle som så. Slik er det også i dag. Ser vi bare barnet i krybben eller ser vi Han som har det evige livs ord (Joh. 6, 68)? La oss se etter Jesu herlighetdenne advent og jul, og se Ham full av nåde og sannhet! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Så sier Herren: 'Still dere på veiene og se, spør etter de gamle stiene, spør hvor den gode veien er og vandre på den! Da skal dere finne hvile for deres sjeler.' Men de sa: 'Vi vil ikke vandre på den'." (Jer. 6:16)Disippelen Tomas var en som faktisk spurte Jesus etter den gode veien. Og Han svarte at "Jeg er veien" (Joh.14:5-6). Jesus sa også at ved å gå i åk med Ham, ville vi finne hvile for sjelen (Matt. 11:29). Han levde med et "her og nå"- fokus samtidig som Han hadde et anna, framtidig liv i mente (Hebr.12:2-3).I en verden i forfall, preget av egoisme og gudløshet, finner vi altså hvile gjennom å være milde og ydmyke lik Jesus. For den som velger å være ydmyk overfor Gud, har lettere for å være ydmyk i møte med andre (1.Pet. 5:5-6). Og i møte med verdens grådighet og glefsing, skal vi få være milde som lam, sier Bibelen (Luk.10:3). Dette er noe som vokser fram når vi velger å bruke tid med Bibel og bønn, og lever med et sinn som er vendt mot Jesus og Himmelen, sier Bibelen (Joh.15:4-5; Kol.3:1-10). Det gir faktisk hvile!Så la oss spør etter de gamle stiene, hvor den gode veien er og vandre på den. Det å spørre etter "hva er Guds gode vilje for meg og livet mitt nå? ", det å vandre på den veien, det å ta de valgene som Han ønsker at vi skal ta: der finner vi hvile for sjelen, og det er godt!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel, og av all din forstand og av all din kraft." (Mark. 12:30)Har du tenkt over at dette er Guds hensikt med mennesket? En som heter P. Washer har skrevet så nydelig om det. Vi er til for å elske Gud. Alt vi er blitt gitt, er for å sette oss i stand til å elske Ham. Vi er blitt gitt pust og ord - for å kunne prise Ham, sier Bibelen (Hebr. 13:15; Jak.3:9-10). Vi er blitt gitt følelser og evnen til å tolke og styre dem - for å kunne rette dem mot Gud, kan vi lese (Joh. 14:21). Vi er blitt gitt forstand som kan tenke komplisert og avansert - for at vi kan forstå mer av hvor stor Gud er (Sal. 8; Ef. 3:18-19). Vi er blitt gitt en kropp og styrke - for å kunne gjøre Hans vilje (Hebr. 10:5-7). Og vi er blitt gitt kreativitet, evner og gaver - for å bygge Guds rike (2. Mos. 31:3-5; Ef.4:12).Ethvert menneskes kall er å elske Gud. Når vi bruker det vi er gitt til å gi noe tilbake til Ham, på en eller annen måte, oppfyller vi vår fremste hensikt. I det finner vi ekte tilfredsstillelse!La oss tenke på hva vi er blitt gitt. Alt i fra kroppen og pusten vår til evnene og gavene og ressursene våre – hvordan bruker vi det til å elske Gud? Hvor trenger vi å gjøre korrigeringer? Og hvis vi bruker det, for menneskenes skyld eller for egen tilfredsstillelse, så svikter vi vårt opprinnelige kall. Det er bare ved å elske Gud, at vi finner ekte tilfredsstillelse.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Elskede! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud. For mange falske profeter er gått ut i verden." (1. Joh. 4:1)Jesus advarte om det samme (Matt. 24:24). Falske profeter finnes, og ikke alle ånder eller åndelige opplevelser er fra Gud. Spørsmålet er kanskje ikke om vi møter dem, men når. Gjenkjenner vi dem når det skjer? Vi skal ikke være redde for alt, heller ikke uvitende eller naive i møte med det åndelige, så vi utsetter oss for unødvendig fare. Vi trenger å avsløre det falske for å kunne vise ikke-kristne veien og for å hjelpe den som er svak i troen.Noen har en nådegave til å skjelne ånder, forteller Bibelen (1. Kor. 12:9). Vi bør lytte til dem, men vi trenger å øve oss selv også. Først må vi være klar over at ikke alt åndelig er bra. Magefølelsen kan noen ganger stemme. Det sikreste er å sjekke budskapet eller fruktene opp mot sannheten, og da trenger vi å kjenne Bibelen. Ei enkel bønn i situasjonen om Jesu blods beskyttelse, virker. Og så kan vi hvile i at Guds Ånd, Sannhetens Ånd, er i oss og vil hjelpe oss (1. Joh. 3:24; 4:4)!Ja, er dette nye tanker for deg, eller er dette noe du kjenner til? Hvor er de falske profetene i vår tid, for eksempel? Og hvordan skal vi forholde oss til dette i vår egen sammenheng? Kanskje kan det være godt å gå sammen med noen og snakke om dette, og bevisstgjør hverandre på det, sånn at vi kan bli årvåkne og kjenne igjen det som er av Guds Ånd, for det ønsker vi mer av!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Men du, Daniel, gjem disse ordene og sett segl for boken inntil endens tid. Mange skal fare omkring, og kunnskapen skal øke." (Dan. 12:4)Det sies at én stor norsk dagsavis i dag inneholder mer informasjon enn et menneske fikk gjennom hele sin livstid på 1800-tallet. Kanskje er det sant. Det er i alle fall sant at kunnskapen og informasjonsflyten har økt enormt de siste årene. I dag har vi alt og mer til lett tilgjengelig via smart-telefonen. Vi trenger å sile viktig fra unødvendig (Fil. 4:8). Det er stressende å skulle ta inn så mye input.En utvidet oversettelse av verset sier at mange skal løpe fram og tilbake og lete nervøst og engstelig. Det er både logisk og gjenkjennbart. For hvor finner vi sannheten i alt mylderet? Og finner vi noe i det hele tatt når vi stresser omkring?Det gode er at også kunnskapen om Gud øker! Bibelen er tilgjengelig for folk flest på stadig flere språk, og teknologien til å nå flere og lengre ut, utvikles og blir stadig mer effektiv. Vårt oppdrag er å spre kunnskapen om Gud på ethvert sted, og det skjer også i dag (2. Kor. 2:14)!Så kan vi kanskje grunne litt på i dag, hvilken kunnskap vi lar øke i vårt liv. Fokuserer vi på kunnskapen i verden, eller fokuserer vi på kunnskapen om Gud? Deler vi håp? Deler vi sannheten med de rundt oss? Eller deler vi de negative nyhetene som bryter ned og forvirrer? La oss ikke miste oppdraget vårt av syne: det er å peke på Gud, evangeliet om Jesus og gjøre det tilgjengelig for alle folk!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Da hørte jeg en høy røst fra tempelet, som sa til de sju englene: 'Gå og tøm skålene med Guds vrede ut over jorden!'" (Åp. 16:1)Dette er ikke det letteste verset, og ikke det letteste kapittelet i Bibelen. Men for den som har lidd under andres synd og ondskap og overlatt straffen til Gud, er det et godt vers. For Gud har lovet å hevne det onde, og her ser vi løftet bli oppfylt (v. 6; Nah.1:2; Rom.12:19).I kapittelet nevner Johannes sju ulike utbrudd for vrede. De som rammes er de som har dyrets merke og tilber hans bilde. Men vet du, selv nå er der rom for omvendelse (v. 9)! Sørgelig nok velger de i stedet å spotte Gud (v. 11, 21).Rekkefølgen på disse utbruddene kan være kronologisk nevnt, men det kan også bety utbrudd av ulikt slag som kommer om hverandre, og som forsterkes i hyppighet og omfang etter hvert, litt slik som riene før en fødsel (se v. 17-18). Der er ting av dette som skjer i våre dager. Men jeg tror oppfyllelsen skjer både i det åndelige og i det naturlige.Kapittelet er fullt av bilder, og vi kan tolke mye nå, og kanskje har vi rett og kanskje ikke. Det er bare oppfyllelsen som vil åpenbare sannheten bak (Joh.14:29). Og uavhengig av hvilken tolkning vi tror på eller ikke, så er min konklusjon at Gud holder det Han har lovet og Hans plan skjer!Så hva kan vi ta med oss fra dette litt dystre budskapet i dag? Jo, at uansett hvor tragisk det ser ut rundt oss, hvor mørkt det er, så er der fremdeles rom for omvendelse, og Gud har fortsatt kontrollen. Han har fortsatt all makt. Og så dette da, at Han skal hevne det onde som er gjort mot oss. Derfor kan vi la hevnen ligge, for den er det Han som skal ta seg av. Og da blir hevnen rettferdig!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"I alle brevene sine taler han om disse ting. I de brevene er det noe som er vanskelig å forstå. Og de som er ulærde og ubefestede, forvrenger dette til sin egen undergang, slik de gjør med de andre Skriftene." (2. Pet. 3:16)Det er ikke bare vi i vår tid som kan ha problemer med Paulus. Selv Peter som levde på den tida, apostel og leder, slår fast at noe av det er vanskelig. Da er spørsmålet mer, hva vi gjør med det vi ikke forstår?Ei grøft er å bruke det kinkige som unnskyldning til å forvrenge evangeliet. Det interessante her er at Peter sier at de som gjør det, også gjør det med andre deler av Bibelen! Det fører til undergang for dem, sier han. Alt skyldes at de er ubefestet i troen og gir seg av med spørsmål som er for store for dem (Sal.131:1). Kanskje ikke så rart da at Paulus ba om visdom og åpenbaring for de troende, og at de og vi blir rotfestet og grunnfestet i Jesus (Ef. 1:17; 3:17). Det vi ikke skjønner, kan vi la ligge til senere, og heller fokusere på det vi faktisk forstår. Der er mer enn nok i Bibelen til at vi kan tro (Joh. 20:31)!Og så hender det jo, at når tida har gått ei stund, så er der ting som har skjedd i vårt eget liv, erfaringer, opplevelser, ny kunnskap, som gjør at, at vi skjønner noe som vi ikke skjønte før. Enn så lenge kan det være godt å la det ligge, så kan det få jobbe litt i fred baki der, og så kan vi fokusere på det som vi faktisk forstår og det som vi faktisk klarer å tro på.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Elisja sendte en budbærer ut til ham og sa: 'Gå og bad deg i Jordan sju ganger, så skal kjøttet ditt bli godt og rent igjen.'"(2. Kong. 5:10)Na'aman hadde oppsøkt profeten i håp om en guddommelig inngripen mot hudsykdommen sin, så han skulle bli frisk. Svaret gjorde Na'aman sint. Det var ikke dette han hadde sett for seg.Jeg har opplevd det selv flere ganger. Kroppen har trengt hjelp, vedlikehold eller reparasjon. Svaret fra Gud har som oftest ikke vært et knips med fingrene, men behandlere av ulike slag. Noen ganger har jeg sukka, for jeg skjønte at det ikke ville være nok med én behandling. Og så har jeg bedt: "Please, Gud, kan du ikke bare gjøre det kjapt og billig heller?"Ofte når Gud gjør noe overnaturlig, skjer det gjennom det naturlige. For Ham er ikke det viktigste om det skjer raskt og enkelt, men om vi er lydige - uansett. Na'aman ble overtalt til å gjøre som han ble fortalt. Han dukket seg alle 7 gangene og ble frisk (v. 13-14)! Gud brukte det helt ordinære vannet til å helbrede ham. Gud kan bruke hva og hvem som helst til å hjelpe oss!Kanskje har du også bedt om hjelp, og så har Gud sendt hjelp, men ikke den derre overnaturlige inngripen, ikke den quick-fix-greia. Vær du bare lydig og fullfør det som Gud har lagt på deg, så skal du se at der er en helbredelse eller en utfrielse i enden av det.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe, men Israel skjønner ikke. Mitt folk er uten forstand." (Jes. 1:3)Gud sa dette om jødefolket fordi de hadde vendt Ham ryggen, enda Han var deres Herre og Frelser, kan vi lese (43:3). Men det som slo meg var ordene om at eselet kjenner sin herres krybbe.I Bibelen er eselet et urent dyr for jødene. Likevel var det nettopp et esel Jesus red på inn i Jerusalem (2.Mos.13:13; Mark.11:7). Om det var urent, ble det likevel gitt stor omsorg og verdi av Gud. Det ser vi for eksempel i det tiende budet og i reglene om sabbat: "Vi skal ikke begjære vår nestes okse eller esel, og på sabbaten skulle både okse og esel få fri" (2.Mos. 20:17; 23:12).Vi hedningekristne blir litt som eselet: vi er "urene" for jødene (Apg.10:28). Men Gud har omsorg for oss også, og hviledagen gjelder også for oss, og vi bærer Jesus som Konge i hjerte og liv (1.Tim. 6:15; 1.Pet. 5:8; Hebr. 4:1-10). Det står ikke noe i Bibelen om der var noen dyr i stallen i Betlehem, men vi kjenner definitivt vår Herre Jesus sin krybbe (Luk. 2:7)! Så la oss da ikke være et folk uten forstand. Vi er et folk som kjenner vår Herres krybbe. Vi vet hvor Han er født, vi vet hvor Han kommer ifra: Han kommer ifra Gud. Og så ble Han født som menneske, og så levde Han her, det livet vi skulle ha levd. Og så døde Han den døden vi skulle ha dødd. Og så har Han satt oss fri til å leve i fellesskap med Gud og i kjærlighet til hverandre.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Mens han fremdeles snakket med dem, se, der var utsendingen nede hos ham. Han kom ned til ham. Da sa kongen: 'Sannelig, denne ulykken er fra Herren. Hvorfor skulle jeg vente lenger på Herren?'" (2. Kong. 6:33)Det var ei fryktelig vanskelig tid. Byen var beleiret, og tidene var harde (v. 5). Eselkjøtt ble solgt som menneskemat, enda det var urent (2.Mos. 13:13). Til og med hodet, den dårligste delen, ble solgt. Due-møkk, enten det var virkelig møkk eller kallenavnet på en næringsfattig og lite appetittlig rett, ble også solgt. Ja, mødre drepte og spiste barna sine, til og med, og det rystet kongen til bristepunktet, kan vi lese (v. 25 &28-30). Han var i ferd med å gi opp: "Hvorfor skulle jeg vente lenger på Herren?"Men svaret og hjelpen var så nærme! Allerede dagen etter skulle det bugne av mat, står det (7:1)! Og det ble slik! I nattens mørke forvirret Herren syrernes hær. Og ikke bare flyktet de i hui og hast, men de etterlot seg også alt av mat og verdier - mer enn nok til byens befolkning (v. 3-16).Om ting ser aldri så mørkt ut, så gjelder det å holde fast i håpet om hjelp fra Herren. Han vet hvor nær hjelpa er. Plutselig kan det snu!Kanskje er du der i dag, at du er i ferd med å gi opp. Det er gått fra vondt til verre. Hvorfor skulle du vente lenger på Gud, her er der liksom ikke hjelp å få... Til deg vil jeg si: ikke gi opp! Gud ser alt, og Han ser allerede bønnesvaret oppfylt. Hold ut! En dag skal du også få se det!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Vårt hjerte gleder seg i ham, vi setter vår lit til hans hellige navn." (Sal 33:21)Det virker puslete og ulogisk at vi skal stole på et navn, men vi ser det samme gjentatt i Det nye testamentet om Jesu navn som frelser (Matt. 1:21; Apg. 4:12). I Bibelen er navn nært knyttet til identitet. Navnet forteller noe om personen, ja, navnet ER personen. En annen salme sier: "De som kjenner ditt navn, har tillit til deg, for du svikter ikke dem som søker deg, Herre." (Sal. 9:11). Å kjenne navnet er mer enn å vite hva det er. Det er å kjenne personen. Men hva er så Herrens hellige navn, siden vi kan stole på det?I det gamle testamentet  presenterer Han seg som Jahve, et akronym for Jeg Er Den Jeg Er, ofte forkortet til Jeg Er, (1.Mos. 3:14). Det er et navn også Jesus brukte, men det kommer ikke så tydelig fram i norske oversettelser (se Mark. 14:62; Joh.8:58).Herren ER, og Han er mye, og Han er det kontinuerlig. Han skifter ikke, Han endrer seg ikke, sier Bibelen (Hebr.13:8; Jak.1:17). Det vitner om stabilitet, trofasthet og soliditet, og det er grunnen til at vi kan stole på Ham! Det gjør i alle fall meg glad!Og tenk, så flott da, at vi skal få lov til å stole på og klynge oss til et navn! Ikke ei lang regle med ord, ikke en lang prosedyre som vi må gjennom, men et navn som vi kan få rope, når vi har det vondt eller vanskelig, når vi er fortvilet eller leie – eller når vi bare ønsker å prise - Jesus!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.