VETpodden

Helt fra Florence Nightingales tid, og enda før det, har det blitt ført statistikk over dødelighet. For mennesker og etter hvert for dyr. Mye av de samme metodene for dødelighetsberegninger brukes både på mennesker og dyr. De siste årene har dødelighet på oppdrettslaks fått mye oppmerksomhet. Hva er egentlig poenget med dødelighetstall og hvordan kommer man fram til tallene?Dette er tema i en ny episode av Vetpodden. Gjester i podcasten er Lars Qviller, forsker ved Veterinærinstituttet og Christian Madsen som er forsker og epidemiolog ved Folkehelseinstituttet.Begge snakker om hvordan dødelighetstall blir brukt som en indikator på helse- og velferd i enten det gjelder mennesker eller oppdrettslaks. De forteller blant annet om hva vi egentlig skal med dødelighetstall og hvordan den historiske utviklingen av dødelighetsberegninger har vært vært. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kan vi nordmenn ta for gitt at dagens matsystemer, som bringer oss mat fra alle verdens kroker, er stabile nok til å sikre oss nok mat og trygg nok mat? Hva er bærekraftig mat? Er Norge godt nok rustet til å møte de endringene som vil kunne skje i forhold til dette i fremtiden?Dette er tema i denne episoden av VETpodden. Gjesten vår er Øyvind Fylling-Jensen, som fram til 6. januar 2025 er fungerende administrerende direktør i Veterinærinstituttet. Han er også tidligere administrerende direktør i matforskningsinstituttet Nofima.Øyvind Fylling-Jensen har i lang tid vært opptatt av både bærekraftig mat og hvor sikre verdens matsystemer egentlig er. Hva ser han som hovedutfordringene for matproduksjonen vi kjenner i dag, og hva er det vi må endre for å sikre økt bærekraft? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av VETpodden har vi besøk av Ingunn Sommerset som nylig ble ny konstituert avdelingsdirektør for fiskehelse- og velferd ved Veterinærinstituttet. Hun begynte i Veterinærinstituttet i 2019 og kommer fra stillingen som leder for seksjon for akvatisk biosikkerhet, og har også vært redaktør for Fiskehelserapporten i flere år.Det var helt tilfeldig at hun begynte å jobbe med fisk. Hun hadde ikke planlagt for det, selv om hun kom fra et område ved Sunnmørskysten der fiskeoppdrett og villfiskfangst var ganske vanlig. Det var i forbindelse med hennes doktorgradsarbeid, bl.a. i forbindelse med kveiteoppdrett, at hun ble helt fiskefrelst og har holdt på med det i snart 30 år.I podcasten deler Ingunn sine tanker om situasjonen i oppdrettsnæringen nå og forteller litt om hvordan holdningene til fiskehelse og velferd har endret seg de siste årene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For første gang siden 2009 er sykdommen blåtunge påvist hos sau og storfe i Norge. Dette er en alvorlig sykdom som har alvorlige konsekvenser for dyrene. Blåtunge spres av det blodsugende insektet sviknott. Smitteoverføring skjer derfor i sommersesongen når sviknotten er aktiv.Men hva er årsaken til at sykdommen kommer opp igjen etter så mange år, og hvordan håndteres situasjonen nå? Mattilsynet har bl.a. innført tiltak i en sone som inkluderer kommunene der smitten er påvist. Målet er å begrense spredning av sykdommen til andre deler av landet. Gjestene våre i denne podcasten Annette Kampen, fagansvarlig for småfe ved Veterinærinstituttet, Marie Myklatun Krosness, fagansvarlig for storfe ved instituttet og Lars Erik Rondestveit, beredskapsansvarlig for blåtunge-hendelsen på Mattilsynets hovedkontor.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

VETpodden var på Arendalsuka 12.-16. august 2024, hvor et av temaene var situasjonen i oppdrettsnæringen. Norge er verdensledende på oppdrettslaks, men næringen står overfor store utfordringer for å bli mer bærekraftig. Dødelighetstallene slik de er i dag er uholdbare og videre vekst må skje på en annen måte for en bærekraftig fremtid. Trafikklyssystemet regulerer vekst i oppdrettsnæringen. Det er rødt lys langs kysten i Vestland, med høyest dødelighet, mest sykdom og mest lus. Men er det mulig for havbruksnæringen i regionen å oppnå grønn status og da hvordan?Forskning, forvaltning og næring har sammen lagt grunnlaget for den såkalte miljøfleksordningen for opprettnæringen som er lovet lagt frem i 2024. Stortinget har bedt regjeringen om å utforme en ordningen for å bedre situasjonen i næringen. Med innføring av mer null- eller lavutslippsteknologi mht lakselus, vil helse og velferd for både oppdrettslaks og villfisk bedre seg. Men hva betyr det egentlig og hva skal ordningen inneholde og føre til?Gjestene våre i denne eposiden er Ketil Skår, oppdragskoordinator ved Veterinærinstituttet, Geir Lasse Taranger, avdelingsdirektør ved Havforskningsinstituttet og Ragnar Tveterår, professor ved Universitet i Stavanger. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

VETpodden var på Arendalsuka 12.-16. august 2024, hvor et av temaene var spredning av fremmede fiskearter – en potensiell miljøkatastrofe, men ukjent for de fleste.Fremmede dyr, planter og parasitter koster Norge flere milliarder hvert år. De utgjør en betydelig trussel mot biologisk mangfold og kan også påvirke menneskelig helse og økonomiske aktiviteter negativt. Det er et globalt mål å stoppe fremmede arter fra å spre seg i natur hvor arten ikke hører naturlig hjemme. Norge har forpliktet seg internasjonalt til å stoppe fremmede arter. Men hva er en fremmed art og hva vet nordmenn om hvilke arter som ikke er tilhørende i Norge, og konsekvensene det kan ha?Og hva er status for spredning av fremmede fiskearter og hvilke risikoer dette medfører?. Hva er mulig å gjøre av tiltak? Gjestene våre i denne eposiden er Asle Moen, seksjonsleder ved Veterinærinstituttet, Bjarte Rambjør Heide, administrerende direktør i Artsdatabanken og Julie Paus-Knudsen, biolog i Sabima, som er en paraplyorganisasjon for de biologiske foreningene i Norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bakteriell nyresyke (BKD) er en alvorlig smittsom og kronisk sykdom som kan ha store konsekvenser for helse og velferd hos laks og regnbueørret. Sykdommen er meldepliktig som betyr at forekomst eller mistanke om sykdommen skal straks meldes til Mattilsynet.BKD har i løpet av det siste året blitt påvist i et omfang som ikke er observert siden 1990-tallet. Det er ingen offentlig overvåking av bakterien i Norge.Gjesten vår i denne episoden av VETpodden er fiskehelseansvarlig ved Veterinærinstituttet Torfinn Moldal. Han forteller litt om hva årsaken er til BKD, hvorfor sykdommen er så alvorlig og hvordan smitte kan ha blitt introdusert til de infiserte lokalitetene. Moldal forteller også litt om hvordan Veterinærinstituttet jobber i forbindelse med sykdomsoppklaring av BKD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forsker ved Veterinærinstituttet Jannicke Wiik-Nielsen benytter elektronmikroskop for å fotografere og studere bakterier, sopp og parasitter som kan gi sykdom på dyr, og i noen tilfeller også på mennesker. Bildene har hun tatt i forbindelse med ulike forskningsprosjekter ved instituttet. Jannicke tar også bilder av småkryp og planter som vi har rundt oss i naturen. Bildene benytter hun i populærvitenskapelig formidling og som kunst, og de gir unike glimt fra en skjult verden, hvor man kan se stort på det bitte små. Jannicke har vunnet flere fotopriser for bildene hun tar, og vært med på utstillinger både i Norge og utland. De viser utrolige detaljer av insektene og andre småkryp, som gir oss en ny forståelse av hvor sammensatte og viktige de bitte små dyrene er. Jannicke har gitt ut bøkene «Tett på insekter og småkryp» og «Tett på livet i vann». Den første boken fikk Kulturdepartementets fagbokpris for barn og unge.og for den sistnevnte ble hun nominert til den prestisjefylte Brageprisen i 2023.Jannicke Wik-Nielsen er gjest i denne episoden av VETpodden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er mye god mat å kose seg med i jula av både søtt og salt. Kjøleskapet er gjerne sprengfullt, lange frokoster og brunsjer gjør at maten går inn og ut av skap og står lenge fremme. Og så er det alt juleknasket da. Her også er det saker vi kan passe på. For bakterier og muggsopp har også kanskje litt fest i Jula. Hva kan gjøre oss syke og hva slags forhåndsregler bør vi ta for å unngå at jula tilbringes i senga eller på toalettet?I denne podcasten hører du to av våre fremste forskere og eksperter om mattrygghet i Jula, bakteriolog Gro Skøien Johannessen og toksikolog Gunnar Sundstøl Eriksen gi oss noen enkle råd om hva vi kan gjør for å unngå å bli syk av julematen.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Infeksjoner med Pasteurella-bakterien har blitt et betydelig problem i norske oppdrettsanlegg de siste årene. Forskere på Veterinærinstituttet prøver å finne ut årsaken eller årsakene til dette. Mye tyder på at den egentlig ikke sprer seg så lett, men hvorfor har den da likevel gitt så mye sykdom?Veterinærinstituttet leder et prosjekt, finansiert av FHF, som skal gi mer kunnskap om bakterien og bekjempelsen av den. Prosjektet har som mål å etablere smittemodeller for testing av fremtidig vaksiner og dokumentere Pasteurella sitt biofysiske egenskaper, effekt av relevante biosikkerhetstiltak, bakteriens overlevelsesevner i miljø og sprednings- og infeksjonsdynamikk.Dette er tema i denne episoden av VETpodden og gjesten vår er forsker ved Veterinærinstituttet Duncan Colquhoun. Han kommer selv fra Skottland, hvor Pasteurella har vært historisk et større problem enn i Norge.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Afrikansk svinepest er påvist hos villsvin i Sverige. Dette er første gang sykdommen påvises i Norden. Påvisningen krever økt bevissthet i Norge rundt den alvorlige smittsomme svinesykdommen. Utviklingen og spredningen av afrikansk svinepest i Europa de siste 10 årene viser at det dessverre ser ikke ut til at sykdommen har en kortsiktig ende.Dette er en situasjon som vi i Norge må være beredt på å leve med over lang tid, og som er en konstant dyrehelsetrussel for villsvin og tamsvin også i Norge.Men hva er afrikansk svinepest og hvor kommer viruset fra? Og hvorfor frykter man denne sykdommen og hva kan konsekvensene av det være? Dette er tema i denne episoden av VETpodden. Gjesten vår er Carl Andreas Grøntvedt svinehelseansvarlig ved Veterinærinstituttet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ny harepestsesong er i gang i Norge. Harepest, også kalt tularemi, er en alvorlig sykdom som kan forårsake død hos hare. Harepest kan også smitte over til mennesker og forårsake sykdom. Påvisning av tularemi hos hare gir grunn til å være på vakt mot sykdommen, og er et varsel om at bakterien finnes i området. Er du mye ute i naturen og har kjæledyr, bør du være ekstra oppmerksom for å unngå smitte, for hunder bør ikke spise eller snuse på døde harer eller smågnagere. Smitte skjer ofte via drikkevann, for eksempel dersom døde mus eller andre smågnagere infiserer brønner, bekker og andre vannkilder. Når det er mye smågnagere i naturen, bør du være ekstra forsiktig med å drikke vann direkte fra naturen.Men hva er egentlig harepest, og hvor farlig er det for oss mennesker, og kjæledyrene våre? Dette er tema i denne episoden av VETpodden. Gjesten vår er Malin Rokseth Reiten, fagansvarlig for vilthelse ved Veterinærinstituttet.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den største fugleinfluensaepidemien som noensinne har rammet Europa startet høsten 2021, da en ny variant av et høypatogent fugleinfluensavirus ble introdusert til Europa. Aldri før har fugleinfluensa rammet så mange fjørfebesetninger i Europa, og villfugl er også blitt rammet hardt. Hele fuglekolonier har nærmest blitt utslettet grunnet høy smittsomhet og dødelighet hos fugl. Fugleinfluensa er nå påvist langs hele kysten i Norge, og de siste månedene har sykdommen herjet blant måkefugl spesielt i Nord-Norge. Men hvorfor øker forekomsten av fugleinfluensa, hvorfor dør fuglene, og hvordan påvises sykdommen?Dette er tema i denne episoden av VETpodden. Gjestene våre er fagansvarlig fjørfe ved Veterinærinstituttet Silje Granstad og seniorforsker i virologi ved Veterinærinstituttet Ragnhild Tønnessen.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Visste du at ved å analysere en skjellprøve fra laks, kan du få et innblikk inn i fiskens livshistorie? Innsamlinger av skjellprøver fra villfisken gir uante muligheter til å studere og avdekke laksens liv. Rømming av oppdrettslaks er vurdert som den mest alvorlige oppdrettsrelaterte trusselen for villaks, fordi gyting mellom vill og oppdrettet laks forringer lokaltilpasset genetikk. Ingen annen prøve fra laks kan gi så mye informasjon som en skjellprøve, kombinert med enkel prøvetakning, logistikk og lagring for fremtiden. Vi kan lese livshistorie, undersøke hvor fisken kommer fra gjennom DNA og elementanalyser, genetisk innblanding, sporing av kultivert fisk og mere til. Skjellprøveinnsamling fra all avlivet laksefisk gjør at forvaltning og forskning har tilgang på grunnleggende materialer. Veterinærinstituttets seksjon for miljø- og smittetiltak leder Opphavskontrollen som er i henhold til retningslinjene for kultivering av laks, og arbeidet gjennomføres på oppdrag for Miljødirektoratet. Det består blant annet av å analysere skjellmønster, slik at man kan avdekke rømt oppdrettsfisk. Analyseresultater fra alle Veterinærinstituttets skjellprosjekter inngår i Det nasjonale overvåkningsprogrammet for rømt oppdrettslaks, som ledes av Havforskningsinstituttet. Hva blir forskjellig med en oppdrettslaks som vokser i et settefiskanlegg og en laks som tilbringer sine første leveår i en elv, og hva gjør man med skjellmaterialet som samles inn?Gjesten vår denne gangen er Bjørn Florø-Larsen, forsker ved Veterinærinstituttets seksjon for miljø- og smittetiltak i Trondheim.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvor farlige er kjemikalier som vi bruker og kommer i kontakt med hver dag?Nærmere 200 institusjoner som arbeider innen miljø eller folkehelse fra 28 land, blant annet Norge, er involvert i det multinasjonale EU-prosjektet «PARC» som står for Europeisk partnerskap for vurdering av risiko fra kjemikalier. Partnerskapet har fått en samlet finansiering på 400 millioner euro, eller fire milliarder norske kroner, for å utvide kunnskapen om kjemiske stoffer for bedre å beskytte menneskers helse og miljøet.Folkehelseinstituttet har en ledende rolle i PARC og koordinerer de norske instituttene og universitetene som er partnere, blant annet Veterinærinstituttet som er med i arbeidspakken «Hazard Assessment» der et viktig tema er mykotoksiner.Et hovedmål for PARC er å fremme europeisk samarbeid, fremme forskning og øke kunnskapen og kompetansen om kjemisk risikovurdering. Resultatene vil bidra til å lansere europeiske og nasjonale strategier for å redusere risikoen for helse og miljø forbundet med farlige kjemikalier. Videre vil de bidra til å redusere dyreforsøk. Men hvorfor er dette viktig og hvilken betydning har det for oss i Norge?Gjestene våre i denne episoden er seniorforsker ved Veterinærinstituttet Gunnar Sundstøl Eriksen og avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet Hubert Dirven.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.