Claim OwnershipVett og vitenskap - med Gaute Einevoll
Subscribed: 354Played: 9,800
Subscribe
© Gaute Einevoll
Description
I podcasten ”Vett og vitenskap” er målet å bedrive folkeopplysning om ideer og vitenskap. Utgangspunktet vil gjerne være populærvitenskapelige bøker som omhandler natur eller samfunn hvor forfatteren og jeg diskuterer tematikken. Og målet her er ikke å vinne debatten, heller å bruke diskusjon som et middel til å klargjøre temaer for oss selv og lytterne.
89 Episodes
Reverse
Fotosyntese er blitt kalt verdens viktigste oppfinnelse. Her blir energien i sollys sammen med karbondioksid, CO2, fra lufta omgjort til sukker og oksygen, som vi dyr og mennesker lever av. Og når trær vokser, så kommer den nye biomassen fra kondensert luft. Grønt er livets farge fordi klorofyllet hvor fotosyntesen foregår i planter er grønt. Dagens gjest er professor i botanikk ved Naturhistorisk museum i Oslo, og vi snakker blant annet om plantenes historie, struktur, variasjon, organisering og intelligens.
De fleste (også jeg) er bekymret for dagens pågående menneskeskapte klimaendringer, men noen er lite bekymret. Klimaet har variert til alle tider, og det har vært både varmere og kaldere før, sier de. Det stemmer, uten at det er relevant for spørsmålet om dagens klimaendringer. For 20.000 år siden var det 6 grader kaldere, og for 55 millioner år siden var det 14 grader varmere. Hva driver klimaet på jorden? Dagens gjest er geolog og har skrevet boka «Ild og is» på tematikken.
Mens priser på mat, klær og elektronikk typisk varierer på månedsbasis, kan strømprisen variere fra time til time. Grunnen er at strømmen er en ekstrem ferskvare. Når du setter på varmeovnen på 1000 watt, må i prinsipp et kraftverk et eller annet sted umiddelbart øke produksjonen med nøyaktig 1000 watt. Et strømmarked må derfor organiseres annerledes enn andre markeder. Gjesten i podcasten forsker på strøm og strømmarkedet og forklarer hvordan det gjøres i Norge.
I 1998 viste nye nøyaktige målinger av eksploderende stjerner veldig langt unna at kun 5% av all masse i universet utgjøres av den vanlige materien som er beskrevet av vår standardmodell for partikkelfysikk. 25% av massen rundt oss er såkalt mørk materie og består av noe helt ukjent. Ikke bare det, de gjenstående 70% av massen består av såkalt mørk energi som vi vet enda mindre om. Dagens gjest er astrofysiker og har skrevet boken «Det usynlige univers - verdensrommets mørke hemmeligheter» på tematikken.
Den russiske invasjonen av Ukraina har vekket forsvarsinteressen hos mange. Dagens gjest er general, tidligere forsvarsjef og for tiden forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt. I fjor gav han ut boken «Krig, konflikt og militærmakt – norsk forsvar i en endret verden» hvor han argumenterer for en kraftig omlegging av det norske forsvaret for å få mest mulig sikkerhet ut fra hver krone i forsvarsbudsjettet.
Til alle tider har mennesker grublet over meningen med livet. Dagens gjest er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo og gav i fjor ut boken «Syv meninger med livet». Den var basert både på hans fagkunnskap og personlige erfaringer. I podcasten snakker vi om viktigheten av relasjoner, knapphet, drømmer, langsom tid, øyeblikket, balansekunst, og til slutt å kunne gi slipp.
Med introduksjonen av tekstgenereringsprogrammet chatGPT i vår har vi alle fått øynene opp for hvilken samfunnsendrende kraft som kan ligge i kunstig intelligens. Som for all ny teknologi byr bruken både på farer og muligheter, og dette var tema for denne panelsamtalen tatt opp på Litteraturhuset i Fredrikstad i oktober. Hvordan skal vi ordne oss slik at kunstig intelligens blir til glede for menneskene?
Dagens gjest er Norges eneste Donald-tegner. Midthun er også svært bekymret over den pågående klimakrisen og er en aktiv miljøverner. Han har blant annet samarbeidet med Bjørn Samset på den populærvitenskapelige boka «2070» og tegneserieboka «Embla – kampen for fremtiden», som begge omhandler klimakrisen. Hvordan ble han tegneserietegner? Hvordan arbeider han fram og tegner ut sine historier i hjemmestudioet i Son?
I disse dager diskuteres det om vi bør bygge atomkraftverk i Norge for å produsere klimagass-fri strøm. Her er det snakk om fisjonskraftverk hvor energi frigjøres når store atomer som uran splittes. Kan vi i stedet få til å herme etter sola og produsere energi ved å fusjonere små atomer til større atomer? Dette ville dekke menneskenes energibehov i uoverskuelig fremtid. Dagens gjest er plasmafysiker ved Universitetet i Tromsø og jobber med å realisere dette i smultringformede reaktorer med skreddersydde magnetfelt.
Neuro-AI denotes the field at the interface between artificial intelligence (AI) and neuroscience. At a conference hosted by the Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium (NORA), in Tromsø in June 2023 I hosted a panel debate on the topic, that is, on how neuroscience can inspire AI and the other way around. The panel consisted of two computational neuroscientists (KP, AD), an experimental neuroscientist (HS) and a statistician (SS).
Miljøendringer i havet er mindre synlige enn miljøendringer på landjorda. Men også her lager menneskene trøbbel. Havvannet varmes opp og forsures ved at CO2 innholdet øker i takt med den økende CO2 konsentrasjonen i lufta. Sammen med andre problemer som plastforurensing, fosforavrenning fra landbruket og overfiske, truer dette livet og de komplekse økosystemene under vann. Dagens gjest er marinbiolog og leder av forskningsskipet REV Ocean og forteller om utfordringene, men også om hvordan vi kan bedre situasjonen.
Kinofilmen «Oppenheimer», som hadde premiere i juli, forteller den dramatiske historien om hvordan den første atombomben ble laget under krigen i Los Alamos i New Mexico under ledelse av fysikeren J. Robert Oppenheimer. I podcasten forteller jeg historien om den moderne atomfysikken fra oppdagelsen av at atomet ikke var udelelig i 1897 til oppdagelsen i 1939 av muligheten for å lage en bombe med enorm sprengkraft ved å dele atomkjerner av grunnstoffet uran.
Hvor kom covid-19 viruset fra? Var det såkalt naturlig smitte hvor den første pasienten i Wuhan i 2019 var i nærkontakt med en smittet flaggermus? Eller skyldtes det kanskje en lablekkasje fra det store forskningssenteret i Wuhan som nettopp forsker på slike flaggermusvirus? Nå i etterkant er det viktig å finne ut av dette for å unngå, eller være best mulig forberedt på, nye pandemier. Spørsmålet diskuteres med vår kjente vaksine- og virusforsker.
1Historien som gjerne fortelles om konflikter og krig i Sahel-området, den tørre stripen av land sør for Sahara, er at den skyldes klimaendringer med påfølgende ressursknapphet. Men stemmer egentlig det? Dagens gjest er professor i miljø- og utviklingsstudier og har studert konflikten i Mali på nært hold i flere tiår, og forteller en annen og mye mer komplisert historie. Hvorfor er vi mennesker så glade i enkle historier for å beskrive en kompleks virkelighet?
I 2012 skapte AlexNet, et dataprogram basert på kunstig intelligens, furore da det passerte menneskers evne til bildegjenkjenning. Det siste tiåret har sett en rekke nye gjennombrudd for slik intelligens, og i vår har spesielt tekstgenereringsprogrammet chatGPT vært i fokus med sine imponerende evner, for eksempel til å bestå hjemmeeksamener med glans. Dagens gjest forsker på tematikken og har nettopp skrevet den nasjonale bestselgeren «Maskiner som tenker».
God filmmusikk er avgjørende for filmopplevelsen. «Star Wars» ville ikke vært like oppslukende uten den fengende og passende musikken, og haien i «Haisommer» ikke like skummel uten det nifse to-toners hai-temaet. Dagens gjest er filmkomponist og har skrevet musikken til den nylige norske filmsuksessen «Kampen om Narvik». Hvordan blir man filmkomponist? Og hvordan arbeider man når man skal komponere to timer med musikk som sammen med bildene skal gi publikum en stor filmopplevelse?
I 1959 holdt naturviteren og romanforfatteren C.P. Snow et foredrag i Cambridge hvor han påpekte den store forskjellen, og delvis også mistroen, mellom vitenskapsmiljøene i naturvitenskapelige og humanistiske fag. Foredraget ble gitt ut som en liten bok om «de to kulturer», som er like aktuell i dag. I faget sosialantropologi benyttes metoder fra begge de to kulturene. Temaet diskuteres med en av våre fremste sosialantropologer som selv jobber med å få de ulike forskningskulturer til å møtes.
Fysikk handler ikke bare om det største og det minste. Det er mye spennende fysikk på mer dagligdagse størrelsesskalaer også, for eksempel, på kjøkkenet. Der er det mye som renner - kaffe, champagne, pannekakerøre og oppvaskvann. Væsker beskrives av et sett av matematiske ligninger kalt Navier-Stokes ligningene. De ser ganske uskyldige ut, men har mange overraskelser å by på. Dagens gjest er fluidmekaniker og bruker eksempler fra kjøkkenet for å formidle fagfeltet.
Demens er en av våre folkesykdommer, mer enn hundre tusen nordmenn har sykdommen. Tradisjonelt har sykdommen fått lite oppmerksomhet, delvis fordi den helt urettmessig har vært skambelagt og folk har kvidd seg for å stå frem med sykdommen. Men det var før dagens gjest fikk diagnosen. Han gav ut boken «Før jeg forsvinner» i høst og har siden vært høyt og lavt i media for å snakke om at det kan være mulig å leve et godt liv også med Alzheimers sykdom.
Mer enn 99% av alle dyrearter som har eksistert, er utdødd. For å lære om disse må vi studere fossiler, forsteinede avtrykk av dyr. De eldste fossiler av bakterier er nesten like gamle som livet selv, 3.5 milliarder år. Dagens gjest har gravd ut gigantiske fiskeøgler som levde for 150 millioner år siden. Vi diskuterer hvordan fossiler dannes, hvordan fossilforskere (paleontologer) arbeider i felt og i laboratoriet, og hva fossiler har lært oss om menneskets opphav.
Comments
Download from Google Play
Download from App Store
United States