Claim Ownership

Author:

Subscribed: 0Played: 0
Share

Description

 Episodes
Reverse
En morgen i 2019 våknet innbyggerne i den lille skotske byen Langholm til nyheten om at Langholm-heiene, det store naturområdet rundt byen, skulle selges. Nyheten var et sjokk: Ville en ny eier kle området med vindmøller eller granplantasjer? Ville befolkningen miste tilgangen til området? I en fart satte byen sammen en plan for å kjøpe området selv og gjøre det til felleseie. Planen var å restaurere de utarmede økosystemene og lage et naturreservat for å ta vare på området for ettertiden. Naturreservatet er en del av en større plan for å skape arbeidsplasser og utvikling i Langholm. Det begynner å gå opp for stadig flere at natur og arbeidsplasser ikke behøver å være motsetninger. Organisasjonen Rewilding Britain har kartlagt 33 rewilding-prosjekter i England og funnet at antall fulltids arbeidsplasser har økt med over femti prosent etter at prosjektene startet. De finner også at de nye arbeidsplassene er mer mangfoldige og bidrar til flere typer inntekter til lokalsamfunnet, enn det som var tilfelle før prosjektene startet.I denne episoden snakker vi med Jenny Barlow og Angela Williams fra the Tarras Valley Nature Reserve, og med Margaret Pool som er styreleder i Langholm Initiative, om prosessen bak oppkjøpet av området og om planene framover. Vi snakker også med Richard Bunting, talsperson for Rewilding Britain, om hvordan økosystemrestaurering bidrar til lokal utvikling.Musikk i denne episoden: The Back o' Tarras ( & It's oor muir noo) av Iain Bell.
Samtidig som folk flest strømmer til aksjefondene, har eierskapsstrukturen i aksjemarkedene endret seg fundamentalt etter finanskrisen i 2008. Passiv investering har eksplodert, og det har drevet veksten til de store amerikanske investeringsfondene som Blackrock og Vanguard. Hva betyr det at disse investorene nå kontrollerer store aksjeposter i alle deler av økonomien og får stadig større politisk makt? I denne episoden snakker vi med Adrienne Buller fra den britiske progressive tankesmien Common Wealth. Hun undersøker hvordan den nye såkalte "asset manager capitalism" fungerer, og mener det er på tide å stille spørsmålet om hva slags hensikt aksjeeierskap egentlig skal tjene.
I denne episoden hører vi den andre av to panelsamtaler fra lanseringsarrangementet for boken "Økonomisk tenkning . Bidrag til mangfold i økonomifaget" (den første samtalen finner du i episode 23). Boken er skrevet av forfattere med tilknytning til organisasjonen Rethinking Economics Norge, og lanseringen var et samarbeid mellom RE og podkasten Alternativ økonomi.Nyklassisk økonomi, som dominerer økonomiutdanningen, er opptatt av likevektstilstander i økonomien. Men virkelighetens økonomi er snarere preget av forandring. Evolusjonær økonomi, som ofte knyttes til den østerrikske økonomen Joseph Schumpeter, beskriver hvordan innovasjon driver utviklingen i økonomien. I denne episoden snakker vi med Erik Reinert (som har skrevet bokens kapittel om evolusjonær økonomi), Taran Thune (professor i innovasjonsstudier ved Universitetet i Oslo) og Ellen Stenslie (stipendiat ved NMBU, som studerer bærekraftig og sosialt entreprenørskap) om innovasjonens plass i økonomifaget, og ikke minst i omstillingen til et bærekraftig samfunn. 
Et kjennetegn ved økonomifaget i dag, er at det av mange kan oppleves som nokså ensrettet. Det er én teoretisk retning har fått dominere hvordan vi tenker om økonomi, og hvordan økonomifaget reflekterer samfunnet. En konsekvens av det, er at det rommet for diskutere alternative løsninger til et økonomisk problem, blir lite. Og mange gode, eller mindre gode, forslag kommer aldri på bordet.Organisasjonen Rethinking Economics Norge jobber for et større mangfold i den økonomiske tenkningen og har nylig gitt ut boken Økonomisk tenkning: bidrag til mangfold i økonomifaget. Boken ble lansert på Kulturhuset i Oslo 10.2.22 som et samarbeid mellom Rethinking Economics (RE) og Alternativ økonomi. I denne episoden hører vi den første av to panelsamtaler fra arrangementet. Her snakker leder i RE Marie Storli med Margunn Bjørnholt (feministisk økonomi), Tone Smith (økologisk økonomi og medredaktør) og Arild Vatn (institusjonell økonomi) om deres bidrag til boken, og teorienes bidrag til økonomifaget. 
#22: Reklamefrie byer

#22: Reklamefrie byer

2022-01-2852:12

Reklame i byrommet er mange steder sett på som en kjærkommen ekstrainntekt for byer som trenger penger til finansierng av ulike gode formål, f.eks. kollektivtransport. Men flere steder kjempes det også mot den samme reklamen, med ulike begrunnelser. Motstandere viser blant annet bekymring for virkningen all reklamen har på fysisk og mental helse, miljø, klima, nærmiljøet og på den lokale økonomien.I denne episoden snakker vi med det britiske nettverket Adfree cities om problemer med reklame og hva de ønsker å oppnå i britiske byer, vi hører om reklameforbudet i den franske byen Grenoble, og om hvordan Bergen har klart å unngå reklame på bussholdeplasser i motsetning til flere andre norske byer.
Økonomifaget spiller en betydelig rolle for organiseringen av dagens samfunn. Økonomien behandles ofte som en objektiv sannhet, mens økonomiske analyser blir sett på som nøytrale. Økonomiske sammenhenger omtales som om de var fysiske lover. Men hva gjør alt dette med muligheten for å tenke alternativt, det å kunne se for seg andre løsninger enn de bestående?  Hvorfor er det så vanskelig å tenke nytt, utvikle andre ideer og legge til side noen av premissene som ligger til grunn for dagens økonomiske organsiering? Denne episoden er en live podkast spilt inn under økonomifestivalen Kåkånomics i Stavanger. Vi inviterte til en panelsamtale mellom seriegründer Anders Waage Nilsen, leder i Rethinking Economics Marie Storli, og professor i samfunnsøkonomi ved Universitet i Oslo Bård Harstad. Episoden er laget i samarbeid med Kåkånomics. 
Stadig flere undersøkelser og medieoverskrifter tyder på at mange, og spesielt ungdom, er bekymret for klimaendringene og for fremtiden. Bekymring kan være vel og bra hvis den fører til handling, men hva om den bare fører til apati og hjelpeløshet? Hvordan kan vi beholde troen på at det nytter å gjøre noe? Kan vi gjøre opprør mot fremtidsfrykten? Under årets Kåkånomics i Stavanger fikk vi anledning til å invitere til paneldebatt for å diskutere dette spørsmålet. I panelet satt Anine Dedekam Moldskred fra Restarters Norway, doktorgradsstipendiat ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Christian Haugestad, og Anja Bakken Riise, leder i Fremtiden i våre hender. Nå kan du høre debatten her!I samarbeid med Kåkånomics.
I denne episoden hører vi at det er billigere, raskere, enklere og mindre risikofylt å bruke nye materialer framfor brukte når man skal sette opp et bygg. Men når stadig flere innser at klodens ressurser er begrenset, har vi behov for å tenke gjenbruk, ombruk og bevaring også av bygninger. Og flere gjør det allerede!Vi møter Lars-Kristian Haugen fra Foreningen Minihus Lillehammer, Håkon Iversen fra Sirkulær Ressurssentral og Ola Fjeldheim fra Fortidsminneforeningen som snakker om ulike måter å tenke nytt om byggebransjen på. Denne episoden er laget med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB.
Kan Stavanger bli Norges første smultringby? På årets Kåkånomicsfestival ble det arrangert et "Doughnut-seminar" med mål om å samle folk med interesse for Kate Raworths "smultringøkonomi" for å se om det er mulig å få Stavanger inn i smultringen, og i så fall hvordan. Vi fikk en prat med Rieta Aliredjo som ledet seminaret, og med Marie Indrelid Winsvold som holdt innlegg om hvordan Hav eiendom, hvor hun er bærekraftsjef, bruker smultringmodellen i et utviklingsprosjekt i Oslo.
De globale forsyningskjedene sliter, og mange varer er blitt vanskeligere og dyrere å få tak i. Men selv om disse kjedene skulle fungere optimalt, har de den ulempen at de er uoversiktlige. Vi som kjøper varene som er produsert langt borte, har i praksis ingen anelse om hva vi bidrar til av forurensning, naturødeleggelser og elendige arbeidsforhold på den andre siden av kloden.Derfor prøver mange å (gjen)oppbygge kortere, lokale produksjonskjeder. I denne episoden ser vi på ett eksempel, nemlig norsk tekstilproduksjon, nærmere bestemt ull. Mesteparten av norsk ull sendes ut av landet, samtidig som vi importerer store mengder ull som er produsert på måter vi ikke vet noe om. Vi snakker med Lise Grøva ved Nibio, som forsker på lokale verdikjeder for ull, og vi hører også fra Inger Falkevik som er en av mange sauebønder som selger ull direkte til forbrukerne, og fra Ingvild Svorkmo Espelien som etablerte og leder Selbu spinneri.Denne episoden er laget med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB.
Hvor står frontene innenfor motvekstbevegelsen for tiden? Hva er økologisk økonomi mest opptatt av akkurat nå? Vi har brukt en uke av sommeren til å få påfyll og inspirasjon på den internasjonale konferansen for motvekst og økologisk økonomi som gikk av stabelen digitalt i juli. I denne episoden har vi samlet noen personlige høydepunkt blant de mange temaene som ble diskutert. Følg for eksempel debatten om nødvendige goder som mat og bolig bør være normale handelsvarer, om hvordan man snakker om frihet, og om hvordan vi tillater at rike folk får ødelegge jorden mer enn andre - bare fordi de har mer penger. 
Den dominerende fortellingen om energi går ut på at vi trenger mer av den. Hvordan skal vi ellers elektrifisere fossile verdikjeder, bygge datasentre, skape ny industri og samtidig løfte verdens fattige ut av fattigdom?Men det finnes dem som tenker annerledes om energi, og en av dem er Julia Steinberger, professor i økologisk økonomi ved Université de Lausanne. Hun leder forskningsprosjektet "Living Well Within Limits", hvor hun og hennes forskerkollegaer spør hvordan man kan dekke grunnleggende behov for flest mulig mennesker med minst mulig energi. Ifølge deres beregninger kan vi legge til rette for at alle mennesker i verden kan leve gode liv i 2050 med mindre enn halvparten av dagens energiforbruk - hvis vi bare sørger for at energien faktisk brukes til å øke livskvaliteten, framfor å bruke den til formål som ikke bidrar til økt livskvalitet.I denne episoden forteller Steinberger mer om forskningen sin, og om hvorfor hun mener det er viktig at vi kommer oss ut av "mer = bedre"-tankegangen.
Flere ulike samfunnsproblem kan møtes med den samme løsningen - at vi jobber mindre. I Norge snakker vi om 6-timers arbeidsdag og i andre land om 4-dagers arbeidsuke. I denne episoden hører vi om hvordan det kan være til hjelp for klimakrisen, for likestillingen, for mental og fysisk helse, for mer frivillighet, og for å komme oss ut av pandemien. Vi snakker med Joe Ryle fra den britiske organisasjonen 4 Day Week Campaign, med MDGs Almaz Asfaha som leder bydelsutvalget i Sagene i Oslo, en bydel som har bestemt seg for å prøve ut 6-timersdagen, og med Kristin Alsos fra Fafo, som har skrevet om tidligere forsøk på det samme, og som snakker om hvorfor det er vanskelig å innføre kortere arbeidstid. 
Visste du at to av våre naboland, Island og Finland, er med i den internasjonale paraplyorganisasjonen the Wellbeing Economy Alliance (WEAll)? WEAll arbeider for en økonomi som skal være til nytte for folk og for planeten, i steden for omvendt. Norge er ikke med i alliansen, men i 2020 gjennomførte SSB en stor livskvalitetsundersøkelse som kan være et første steg på veien mot en "wellbeing economy". I denne episoden snakker vi med Anders Barstad i SSB om denne undersøkelsen. Vi snakker også med Amanda Janoo fra WEAll om hva vi mener med "wellbeing economy" og hvordan alliansen arbeider. Og hva i all verden skal vi kalle "wellbeing economy" på norsk?
I denne episoden hører vi om delingsøkonomien/plattformøkonomien, om hvilke problemer som finnes i den delen av økonomien, og om en alternativ måte å organsiere denne typen selskap på. I plattformøkonomien er en plattform ulike apper og nettsider som brukes for å knytte kjøpere og selgere sammen, eller organisere ulike tjenester. Store, kjente eksempler er Uber og Airbnb. Blant aktører i plattformøkonomien ser man ofte eksempler på dårlige arbeidsbetingelser, lave lønninger og liten skattebetaling. Som et alternativ til dette, tar vi i denne episoden for oss plattform-kooperativet. Slike bedrifter leverer det samme, men organiserer seg som et kooperativ/samvirke. I eksemplene Eva og Fairbnb legges det mer vekt på å følge lokal regulering, gode arbeidsforhold, og medbestemmelse fra alle som bruker tjenesten. Vi snakker også med Peter Ringstad fra Tax Justice Network Norge/podkasten Pengeland og med forskeren og aktivisten bak begrepet plattform-kooperativ; Trebor Scholz. 
Deltakende budsjettering er en måte å demokratisere lokal offentlig økonomi på, ved å invitere innbyggerne til å bestemme over deler av kommunens budsjett. Fra starten i Brasil tidlig på 90-tallet, har dette demokratiske verktøyet spredt seg til (nesten) hele verden. I denne episoden snakker vi med Einar Braathen ved Oslomet om hvordan deltakende budsjettering fungerer, og med Yves Sintomer, statsviter ved  Université de Paris 8, om hva som kjennetegner den europeiske bølgen av slike prosjekt. Vi snakker også med Diane Berbain, bystyremedlem for SV i Bergen, om hennes kamp for å få innført deltakende budsjettering i Bergen kommune. 
Renter, dette enkle økonomiske fenomet vi tar for gitt som en del av økonomien, har vidtrekkende konsekvenser. Hva er renter, hvorfor har vi det, og hvordan virker det inn på resten av økonomien? Denne episoden er en panelsamtale om renter. Reidun Gjengedal snakker med Marie Storli, leder av Rethinking economics, samfunnsøkonom og forfatter Roman Eliassen, og sosiolog Margunn Bjørnholt. 
Du har kanskje hørt om "allmenningens tragedie", som beskriver en situasjon der felles forvaltede ressurser blir overutnyttet fordi alle deltakerne vil prøve å maksimere sitt eget utbytte uten tanke for det felles beste. Men visste du at begrepet bygger på en misforståelse? I virkeligheten var allmenningene en av de mest vellykkede og bærekraftige forvaltningsformene vi kjenner til, og det er grunnen til at de i dag opplever en renessanse, også på helt nye områder som for eksempel urban mobilitet. I denne episoden snakker vi med Michel Bauwens fra P2P Foundation om hva de moderne allmenningene er og hvordan de kan videreutvikles, og vi snakker med Thomas de Groot fra organisasjonen Commons Network, om hvordan "commoning" foregår i praksis og hvordan allmenningene kan tilby alternativer til vår vekstfokuserte økonomi.
Kritikk av vekstøkonomien har lange tradisjoner, men er blitt mer utbredt og mangfoldig det siste tiåret. Det skyldes blant annet mye ny forskning på kapitalismens ødeleggende konsekvenser, og på mulige alternativer. Et begrep som blir stadig mer brukt, er "degrowth", eller "motvekst": En planmessig nedskalering av unødvendig og destruktiv økonomisk aktivitet, til fordel for sterkere satsing på allmenne goder som helse, utdanning og bærekraftig mobilitet.Dr. Jason Hickel er antropolog og økologisk økonom, og er sterkt engasjert i den internasjonale debatten omkring motvekst. Nylig ga han ut boken "Less is More: How degrowth will save the world", hvor han gjennomgår mye av forskningen på området og peker ut mulige retninger framover. Et første skritt, mener Hickel, er å gå bort fra økt bruttonasjonalprodukt (BNP, eller GDP - gross national product - på engelsk) som styringsmål. Hickel har også gjort seg bemerket med kritikk av den vestlige verdens overforbruk av ressurser, og som talsmann for global økonomisk rettferdighet. I denne bonusepisoden forteller Hickel om hvorfor han mener det er nødvendig at den rike delen av verden nedjusterer sitt forbruk, og hvordan han ser for seg at dette kan gjennomføres.
Vi må ta tilbake språket om boliger. I stedet for å snakke om en bolig som et investeringsobjekt, må vi heller snakke om hjemmet. I stedet for å snakke om å komme seg inn på boligmarkedet, må vi sørge for at alle har tilgang til en god og stabil bolig. Reidun snakker med samfunnsgeograf Mari Løken om boligmarkedet, med Trine Dønhaug om rimelige utleieboliger i Thorn Dønhaugs boligstiftelse og med arkitekt Arild Eriksen om planene for Ormsundveien økogrend.  Og ikke minst; Med alle tre om problemene ved dagens boligmarked, og om hvilke muligheter og alternativ som finnes. 
Comments 
Download from Google Play
Download from App Store