Museum Vest podden

I hundrevis av år var tørrfiskhandelen viktig for Bergens handel i utlandet. Vi kan si at torsken representerer de lange linjene i norsk fiskerihistorie. Mange forbinder tørrfisk med det store vinterfisket i Lofoten og Vesterålen, men også på Vestlandet ble det produsert tørrfisk for Bergen. I denne podkasten skal du få høre mer om handelen av tørrfisk fra Sunnfjord og Nordfjord på 17- og 1800-tallet. Gjest i studio er Årstein Svihus. Han er historiker og har blant annet jobbet som bygdebokforfatter for Bremanger. Svihus har også jobbet som fiskerihistoriker og i ulike fagstillinger på museum. Han har tidligere vært leder for Norges Fiskerimuseum og er i dager forsker og fagleder for forskning i Museum Vest.

Den maritime næringen er i en rivende utvikling, - en utvikling som følges tett av Sjøfartsdirektoratet som har eksistert siden 1962. Men hvordan jobber Sjøfartsdirektorat i dag med det grønne skiftet og for å gjøre skipsfarten tryggere? Hvilke utfordringer og muligheter ser Sjøfartsdirektøren? Gjest i studio er sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide som har vært i stillingen siden 2022. Han er kjent for de fleste som tidligere rikspolitiker, både som partileder for KRF, miljøvernminister og samferdselsminister.

Før kunne du sove deg hele vegen til Bergen. Det var kysten og fjordene som knyttet folkene og bygdene sammen, deriblant Bergen. I denne podkasten hører du om fjordabåtene med spesielt fokus på nattrutene til Bergen.Gjest i studio er Magnus Helge Torvanger som har skrevet boken "Gode gamle båtreiser - Nattruteskipene til Bergen", som ble utgitt i 2022. Torvanger har jobbet som journalist, informasjonskonsulent for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane, og har gitt ut en god del maritim litteratur, blant annet om rutebåter, samferdsel og maritim historie på Vestlandet.

Gjør deg klar for påskequiz, musikk og småprat med Magnus og Bård fra Bergens Sjøfartsmuseum. I denne påskespesialen får du mulighet til å prøve deg på vår helt egen påskequiz, med sjanse for å vinne et årsmedlemsskap i Sjøfartsmuseets Venneforening! Løs quizen i løpet av påsken og send svaret til magnus.kvarving@museumvest.no før 11. april for å delta.God påske og lykke til!

Spillefilmen Krigsseileren som kom ut i 2022 er en stor fortelling om sivile mennesker i krig. En høy andel av de norske krigsseilerne døde under krigen. Mange av sjøfolkene var unge menn, og noen kvinner. Filmen har skapt stor interesse for sjøfolkene under andre verdenskrig, den er sett på kino av over 400 000, og den har høstet svært gode anmeldelser. Filmen var også norsk Oscar-kandidat, og nå skal den bli TV-serie på Netflix for å nå et internasjonalt publikum. I Norge er krigsseilertematikken og krigen noe mange er opptatt av og har sterke meninger om.Hvordan er det å lage en storfilm om en så viktig del av vår krigshistorie? Dette skal vi komme inn på i denne podkastepisoden. Denne gangen har vi besøk av Gunnar Vikene inne mellom bilbiotekshyllene på Bergens Sjøfartsmuseum. Vikene er både regissør og manusforfatter til filmen Krigsseileren. Han er også kjent for regi og manus for flere spillefilmer, TV-serier og kortfilmer, og har blitt belønnet med både Amanda-prisen og Gullruten.

Hør forfatter Trond Carlsen beskrive den vanskelige historien om Rigel-tragedien, og hvordan han har jobbet for å dokumentere og skrive bok om den.27. november 1944 ble lasteskipet "Rigel" senket av allierte fly utenfor Helgelandskysten. Rundt 2 500 mennesker omkom i tragedien, hovedsakelig sovjetiske, polske og serbiske krigsfanger."Av og til inntreffer en historisk katastrofe som blir glemt. Og som ikke bør glemmes. Det kan være gode grunner til at vi mennesker glemmer, vi vil legge det vanskelige bak oss.Men «Rigel» bør ikke glemmes. Verken fordi den er smertefull, vanskelig eller har vært full av politisk dynamitt fra den sank til den dag i dag. Nettopp derfor bør den huskes, og bli et sentralt kapittel i vårt lands historie og hukommelse. «Rigel» bør fortsette å uroe oss.Denne viktige og vanskelige historien har Trond Carlsen brukt år av sitt liv på å dokumentere. Det bør vi være takknemlige for. Denne uroen gjør oss klokere." (Roy Jacobsen) Hentet fra baksiden av boken Tragedien Rigel.

i tiårene etter 2. verdenskrig hadde Norge en veldig sterk posisjon i internasjonal skipsfart, til tross for at vi var et lite land. mange nordmenn jobbet til sjøs, og mange ser kanskje også for seg den norske sjømann som en streit, heterofil mann. Men var det alltid slik? Hvilke muligheter og begrensninger fantes for skeive sjølfolk?Bård Gram Økland, som vanligvis er programleder, og hans kollega Gry Bang-Andersen jobber med et dokumentasjons- og forskningsprosjekt om skeivhet til sjøs. Denne episoden handler om skeivhet til sjøs, og består av en samtale mellom Økland og Bang-Andersen om dette emnet. Begge jobber som konservatorer på Bergens Sjøfartsmuseum. Gry jobber primært med å ivareta  samlingene på museet, mens Bård hovedsakelig jobber med formidling av sjøfartshistorie. I tillegg jobber de sammen med prosjektet om skeivhet til sjøs.

Bergen var lenge Norges desidert største by, og bergenserne har betydelig stolthet i det å være en storby med tradisjoner.Skeive miljøer og møtesteder har i hundrevis av år vært knyttet til nettopp det urbane: storbyen har for noen representert synd og usedelighet, for andre toleranse og mangfold – et mulighetsrom.Mens homofile, transpersoner og andre skeive har blitt en del av historien om storbyer som London, Amsterdam, København og Stockholm, har de i stor grad glimret med sitt fravær i den omfattende litteraturen om Bergens historie: Bergensiana. Hvordan kan vi endre på dette? Og hva vet vi per i dag om skeiv bergenshistorie?Hør Runar Jordåen fra Skeiv Arkiv fortelle om temaet.

I august 1940, litt over en måned etter det tyske angrepet på Norge, var den bergenske damperen Keret på vei over Nord-atlanteren. Keret hadde forlatt Methil Road ved Glasgow og gikk i konvoi mot Canada i ballast. Lite visste mannskapet på 20 mann, at vest av Irland fikk den tyske ubåten U37 damperen i sikte. Om bord var den 27 år gamle 2. styrmann Nicolay Torp fra Hop i Fana, far til Ole Torp.Etter å ha solgt ut temakveld om Krigsseilerne på Bergens Sjøfartsmuseum ikke bare én men to ganger, tok Ole Torp turen innom studioet på biblioteket på Sjøfartsmuseet for å spille inn denne podkastepisoden. I denne spennende episoden forteller Ole Torp historien om sin far, krigsseileren Nicolay Torp, og da han ble torpedert.

Den gunstige beliggenheten ved innseiling til Bergen ga Bukken stor betydning, og allerede på 1600-tallet var den en av de sentrale gjestgiverstedene. I dag er Bukken fredet og i god stand. Arild har tidligere jobbet her på Bergens Sjøfartsmuseum som maritim arkeolog og historiker, og skal fortelle historien om Bukken.  

Hvem var Johan Wilhelm Wiberg Olsen og hvilken betydning hadde han for ivaretakelsen av den hanseatiske kulturarven i Bergen? Gjest i studio er Elisabeth Bjørsvik, leder for Det Hanseatiske Museum.

Hva i alle dager er papegøyeskyting, og hvorfor drev de på med det i Bergen? Dette skal vi prøve å finne svaret på i denne episoden av Museum Vest-podden.Gjest i studio er Jens Hammerås, som jobber med både samlingsforvaltning og formidling på Hanseatisk museum i Bergen. 

Vigleik Røkke Mathisen forteller om sin nye bok: Nazistenes bombing av Norge. Boken er den første samlete fremstillingen av den tyske terrorbombingen i Norge, dag for dag, time for time våren 1940. Mathisen er utdannet historiker og er leder for museumsavdelingen Fjell Festning. Han har tidligere vært medforfatter og redaktør på utgivelser som Historier frå Fjell Festning (2019) og Sunnhordland - Okkupasjon og Motstand (2021).

Hvilke type skip hadde egentlig vikingene? Hvor fort gikk de, hvordan ble de bygget og hvilken betydning har dette hatt for norsk sjøfartshistorie? Øyvind Martinsen har tatt bachelorgrad i arkeologi, og har jobbet med både samlingsforvaltning og formidling på Bergens Sjøfartsmuseum. I denne episoden diskuterer Martinsen temaer som vikingskip, samfunn i vikingtiden, sjøfartshistorie og mer.  

Forfatter og Generalsekretær i NFFO Arne Vestbø forteller om Hanna Brummenæs og Bertha Torgersen som i 1909 startet rederi i Haugesund. Dette var verdens første kvinnelige skipsredere, og de ble på folkemunne kalt "mannedamene". Vestbø har skrevet en bok om deres historie. Skipsfarten var på den tiden landets viktigste næring og var svært mannsdominert. De to klarte å bygge et respektert skipsrederi, til tross for store utfordringer under 1. verdenskrig og mellomkrigsårene.

Slaveskipet Fredensborg var et dansk-norsk seilskip bygd i 1753 som seilte i den transatlantiske slavehandelen inntil det forliste på sørlandskysten. Marinearkeolog Selma Lauvland har skrevet en masteroppgave om Fredensborg, med tittelen "Analysis of the Fredensborg Project and its Theoretical Framework"

Skipsfarten er viktig for transport av varer mellom kontinentene. Men hvordan opplevde sjøfolkene korona pandemien? Hvilke utfordringer fikk sjøfarten? I 2021 gjorde Norsk Maritimt Museum (NMM) intervju med norske og utenlandske sjøfolk for å samle kunnskap om hvordan korona og smittevernstiltakene påvirket sjøfarernes arbeidssituasjon. Gjest i studio er Daniel Oliver Paulsen, sosialantropolog ved Universitetet i Bergen. Han gjennomførte intervjuene med sjøfolkene som har resultert i en vandreutstilling som nå vises på Bergens Sjøfartsmuseum. Programleder er Bård Gram Økland, konservator ved Bergens Sjøfartsmuseum i Museum Vest. 

I 2021 åpnet Gestapomuseet i Bergen i det såkalte Gestapohuset i Veiten 3. Her opplevde flere hundre mennesker tortur og mishandling under krigen og noen kom aldri levende ut.  Etter krigen fikk cellene stå urørt og her finnes inskripsjoner på veggene, skrevet av fangene. I dette programmet forteller Svein Arne Myhren om Gestapomuseet, Gestapo i Bergen og  sporene etter fangene. Svein Arne Myhren er etnolog og lektor og arbeider som avdelingskoordinator ved Gestapomuseet/Stiftelsen Lenken. Programleder er Bård Gram Økland, konservator ved Bergens Sjøfartsmuseum i Museum Vest. 

Hør den spennende historien om Nordsjøfarten under den 2. verdenskrig. Nordsjøfarten fra Norge til Storbritannia var ett flyktning fenomen, den var både sivil og militær, den var illegal og hemmelig. Gjest i studio er Joakim Gusland, museumspedagog og konservator ved Nordsjøfartmuseet i Museum Vest. Programleder er Bård Gram Økland, konservator ved Bergens Sjøfartsmuseum i Museum Vest.   

På 1700-1800-tallet blomstret pomorhandelen. Hør den spennende historien om handel og kulturkontakt sjøveien mellom Nord-Norge og Russland i denne episoden av Museum Vest podden. Gjest i studio er Andreas Haukenes fra Norges Fiskerimuseum. Programleder er Bård Gram Økland ved Bergens Sjøfartsmuseum.  Illustrasjonsbilde: Pomorer på handelsfartøy (Public domain).