Han er 35 år, hun er 20. Er det håp for forholdet, eller er det dømt til å mislykkes. Og hva med de som har motforestillinger?

"Stine" og mannen har barn på 4 og 1 år. Han har mistet livsgnisten helt, og snakker faktisk om at han ønsker å dø. I hvert fall rømme fra familien og finne seg selv igjen. Hvordan skal hun forholde seg til dette? Han trenger jo hjelp, men tror ikke det hjelper.

Hjemmet til "Stine" bar null preg av kjærlighet, varme eller fellesskap. Hun hadde en vanskelig oppvekst og flyttet hjemmefra før hun var fylt 16 år. Hun har "båret" på familien og prøvd å gjøre moren og søsteren til lags. Men det koster!