Det andre trinnet er å Sammenfatte data og informasjon. Dette er det viktigste trinnet i OODA-Loopen. Denne fasen handler om å analysere dataene og gi finne ut om det er mulig å sammenfatte noe som kan gi mening og som kan brukes til å sende neste anke, begjæring eller klage, eller som jeg fant ut til slutt, at tingrettene hadde gjort en så grov feil, at feilen ikke engang behøvde å gå til domstolen for behandling, feilen ble nemlig konstatert av feilen i seg selv, og skjedde automatisk! (Problemet er at de fleste dommere ikke visste at de gjorde feil, fordi det stod feil i retningslinjene, som om noen hadde lagt feilene inn der med vitende vilje!). 

På slutten av sammenfatningen bør du ha forstått hvilke alternativer som er tilgjengelige for deg. Det virkelige målet med denne fasen i hver eneste OODA-Loop er å oppdage feil eller hull i det du tidligere har trodd, selv om det er vanskelig å penetrere gammel lærdom, er det helt nødvendig å stole på det du har funnet av data , og absolutt nødvendig at du nullstiller hjernen din, og ikke tror noe annet enn fakta, som da er det du vet sikkert. Legg alle fordommer på hyllen med andre ord. Hvis du kan finne disse «hullene» som kan være hva som helst, en feil  praksis, feil lovverk, manglende forkynning, samme hva det er, bare du finner det før Statens offentlige virksomheter finner feilene selv. Da kan du bruke feilene til din fordel. Jo før du oppdager et hull/feil, som kan være en feil praksis, et vedtak som er ugyldig, eller rettspraksis som sier noe annet enn de avgjørelsene som du har fått sier, jo raskere kan du omkalfatre datagrunnlagene for å dra nytte av sneglefarten til Staten.

Finner du feilene først, som er min erfaring at du sannsynligvis vil, fordi Statens ansatte snur seg ikke rundt og endrer praksis sånn uten videre, vil du oppdage feil, som er den største fordelen ved å ha Staten som motstander, de snur seg rundt like sent som et tankskip fylt med råolje.