Visste du at en hardingfele har strenger du aldri spiller på?

De ligger skjult under de vanlige strengene.

Men når du spiller, så vibrerer de med.

Og det er akkurat det som skaper den dype, rike lyden som beveger deg på en måte en vanlig fiolin aldri kan.

Jeg snakket om dette i denne podcast-episoden – og hvis du noensinne har følt deg ukvalifisert til å hjelpe andre profesjonelt, må du høre den. Lytt her.

Fordi jeg tror du har de samme skjulte strengene.
 

La meg forklare.

Forrige onsdag holdt jeg en av mine brainstorm-sessions.

Ti minutter med hver person.

Helt gratis, ingenting til salgs.

Jeg elsker rett og slett å hjelpe folk finne ut hva de egentlig sitter på.
 

Tre av personene jeg snakket med på onsdag

– jeg kaller dem Lena, Sadia og Anna

– de sa alle det samme:
 

"Jeg er ikke kvalifisert nok."

Lena er 50 år.

Hun tok min coach-utdanning for åtte år siden.

Men de siste årene har vært tunge.

Hun har tatt vare på eldre i familien gjennom deres siste livsfase. Sorg. Ansvar. Tunge år.

Og nå sa hun:

"Jeg har kastet bort så mye tid.

Jeg burde ha bygget en coaching-praksis.

Men jeg er ikke i posisjon til det nå,... nå som jeg ikke har vært aktiv."
 

Sadia er i førtiårene.

Hun kjørte rett i veggen i utbrenthet før hun ble 40. Åtte år tok det henne å forstå hva som hadde skjedd med kroppen hennes.

Nå vil hun hjelpe andre kvinner unngå det samme.

Men hun føler seg ukvalifisert.

Anna er massasjeterapeut med et annet morsmål enn norsk.

Hun kan kjenne hvor folk sitter fast – i kroppen deres, i skuldrene, i mønstrene deres.

Men hun sier: "Ordene mine forsvinner. Jeg kan ikke snakke godt nok."

Alle tre trodde de manglet noe.

Men vet du hva jeg så?

Jeg så at Lena har levd gjennom akkurat det hennes kommende klienter står i nå.

Hun har mestret det tyngste arbeidet i livet – å ta vare på de eldste i deres siste fase.

Ingen diplom for det.

Men det skapte en dybde i henne som ingenting annet kan gi.

Jeg så at Sadias åtte år med helsekrise ikke var bortkastet tid.

Det var hennes reise gjennom det hennes klienter er på vei mot.

Hun fant veien når det ikke fantes noe kart.

Jeg så at Annas "språkbarriere" ikke var en svakhet. Det var en gave. Fordi hun ikke stoler på ord, stoler hun på det hun kjenner. Og det hun kjenner er dypere enn ord.
 

Og så fortalte jeg dem om hardingfela.
 

Når du spiller på en hardingfele, så er det ikke bare de strengene du spiller på som lager lyden.

Det er de skjulte strengene under – resonansstrengene – som vibrerer med.

Og det er de som skaper den dype, rike klangen.

Sånn er det med livserfaringa din også.

Når Lena snakker med noen som sitter fast i omsorg og ansvar, så vibrerer hennes skjulte strenger med dem. De kjenner det. Det klinger hele veien gjennom.
 

Når Sadia holder rom for en kvinne i førtiårene som er på vei mot utbrenthet, så vet hun. Hun har levd det. Og det høres.

Når Anna legger hendene på noen og kjenner hvor mønsteret har satt seg, så er det ikke svakhet.

Det er sensitivitet. Det er hennes gave.

De harde årene, de vanskelige erfaringene, det du tror diskvalifiserer deg – det er akkurat det som gjør deg uerstattelig.

Det er ikke teknikk folk trenger fra deg.

Det er resonans.

De trenger å kjenne at du har vært der de er.

At du ikke kommer til å dømme dem.

At du kan holde dem og det de bærer.

Jeg forklarer hele dette konseptet – med alle tre historiene og hva som skjedde videre – i den nye podcast-episoden.

Den er 21 minutter, og jeg lover deg at hvis du noensinne har følt deg ukvalifisert, vil denne endre noe i deg. Lytt her.

Men la meg si deg noe viktig:

Det er grunner til at du ikke ser dette selv.
 

Janteloven. "Hvem er jeg til å si det?"

Sammenligning. "Andre har det verre. Andre er bedre."

Kvalifikasjonsfella. "Hvis jeg ikke har papirer på det, er jeg ikke legitim."

Og så er det speilproblemet: Du kan se alle andres gaver krystallklart. Men når du ser deg selv i speilet, ser du bare begrensningene dine.

Men klienter kjøper ikke papirene dine.

De kjøper din evne til å se det de ikke kan se selv.

Og det kommer fra å ha vært der de er.

I episoden deler jeg også de tre enkle stegene du trenger for å gå fra "folk sier jeg burde bli coach" til å faktisk ha en bærekraftig praksis:

1. Finn budskapet de trenger å høre (ikke det du tror du skal si)
 

2. Snakk med dem på en måte som gjør at de ber deg om å jobbe med dem
 

3. Bli så trygg på at du kan guide dem at de vil jobbe med deg i månedsvis

Hele forklaringen, med eksempler og hvordan du starter – det får du i dagens nye episode. 
 

Og forresten:

Hvis dette traff noe i deg – hvis du kjenner at du har de skjulte strengene, men ikke vet hvordan du skal la dem klinge – så vil jeg invitere deg til noe.
 

Neste onsdag holder jeg en ny brainstorm-session. Helt gratis. Ingenting til salgs. Ti minutter med meg hvor vi finner ut:

- Hvilke livserfaringer har du som kan hjelpe andre?

- Hvem er det som trenger akkurat din resonans?

- Hva er det første steget du kan ta?

Lena, Sadia og Anna – de fikk alle sin unike, skreddersydde plan på ti minutter.

Hvis du vil bli med, gå til: https://petersvenning.no/brainstorm 

Men uansett om du melder deg på eller ikke:

Lytt til episoden. 

Fordi hvis du noensinne har følt at du ikke er kvalifisert nok, at du har kastet bort tid, at andre er bedre enn deg – så trenger du å høre historiene om Lena, Sadia og Anna.

Og du trenger å forstå at livserfaringen din ikke er en belastning.

Den er en ressurs.
 

De harde årene skapte resonansstrenger i deg.

Og når du snakker fra den dybden, så klinger det tydeligere enn du vet.

Lytt til episoden her

Hjertelig klem,

Peter Svenning

P.S. – I episoden deler jeg også "speilproblemet" og hvorfor du kan se alle andres gaver, men bare dine egne begrensninger.

Og jeg forklarer hvordan du kommer forbi det.

Lytt her