Historien om Jesus som 12-åring i tempelet kan du lese i Lukas 2, 41-52 (link i nytt vindu). Hør dette innslaget som podcast eller last ned denne mp3-filen.

Påskeferien er over, og Josef og Maria blir satt på prøve når Jesus viser seg å mangle på vei hjem til Nasaret. De reiser tilbake til Jerusalem for å lete etter den fortapte sønn, men uten hell; hvor i alle dager kan Jesus være? Ikke før den tredje dagen finner de ham. Og da på det som senere skulle vise seg å være det mest opplagte stedet å lete: I tempelet.

Dette er en historie hvor man kan lære mye om Jesus. F. eks. forteller den at Jesus lyttet til lærerne og stilte spørsmål - og i alle fall det siste der inspirerer oss her i Ungdomstro til å gjøre det samme.

Jesus var med andre ord tenkende - han stilte spørsmål, og lyttet til, tenkte gjennom, svarene, laget seg oppfatninger og fikk egne idéer. Når han da selv svarte på spørsmål, var det så klokt, orginalt, ekte, gjennomtenkt, at det forundret alle som hørte på. Når folk blir forundret over svarene hans, kan det umulig være snakk om en indoktrinert remse, Jesus må ha kunnet ressonere på egen hånd...

Og fremdeles skulle Jesus vokse mye i alder og visdom. Kanskje var det ikke den klokeste tingen Jesus gjorde, det å ikke fortelle Josef og Maria at han ville være i tempelet. Eller ja, ja, hvem vet; det førte i det minste til bekymring og engstelse, som ikke umiddelbart høres ut som positive følelser. Skal tro om Jesus angrer på valget han gjorde den gangen; skulle han ønske han gjorde noe annerledes?


(Ukens andre ubesvarte spørsmål om Jesus: Hvor smart var egentlig Jesus? Er denne forunderlige innsikten i Gud og religion og sånn et resultat av en usedvanlig intelligent vindunderunge, eller begrenser Jesus sin store visdom seg til dette som har med åndelige ting å gjøre?)