Google har lansert tjenesten NotebookLM, og som nerd og skolemenneske er det helt nødvendig å følge det opp med en test. Tjenesten er fortsatt på et litt tidlig stadie og ser ut til å være et verktøy for å lese, oppsummere, og stille aktive spørsmål til tekstdokumenter. På mange måter kan det se ut som et nyttig verktøy inn i en studiehverdag. Den foreslår også relativt gode spørsmål til teksten ut i fra tekstens innhold.

Foreløpig har jeg testet det med norske artikler som jeg selv har skrevet, men det fungerer godt i norsk språkdrakt. Det som kanskje er det som vekker mest oppsikt er muligheten for å generere en podkastisj-samtale om teksten og det som kommer frem i den. En samtale som, om enn noe kunstig i hvor spontan dialogen oppleves å være ikke er veldig mye verre enn mange manusbaserte podkaster eller der hvor man har hatt veldig grundige bakgrunnssamtaler før podkastinnspillingen.

Det skal også sies at oversettelsen til engelsk har noen implikasjoner for kvaliteten, selv om dette er lite plagsomt. Et fagbegrep ble oversatt feil til engelsk i forhold til den etablerte oversettelsen mens i en annen fil ble ikke opplæringsloven oversatt til engelsk. Forståelsen av artiklene og innholdet er likevel rimelig bra.

Jeg har lagt ut fire tester av NotebookLM med utgangspunkt i mine publiserte artikler om fritaksretten. Dette tenker jeg gir et godt grunnlag for å teste hvordan dette fungerer. Jeg har også i shownotesen lagt ved lenker til artiklene slik at du får en mulighet til å sammenligne dialogen og den genererte podkasten

Sammendrag av artikkelen:
Fritaksretten i grunnskolen gjør at elever kan unngå å delta i opplæringsaktiviteter i skolen som oppleves som praktisering av eller tilslutning til en annen religion eller et annet livssyn, eller som med bakgrunn i det samme oppleves som problematisk. Fritaksretten utgjør på flere måter et paradoks, og det foreligger veldig lite informasjon om hvordan den praktiseres ute i skolen. I denne artikkelen drøfter jeg klagesaker og henvendelser til statsforvalterembetene opp mot teorien om skolen som et uenighetsfellesskap. Jeg viser hvordan noen saksområder er problematiske for utvalgte grupper i skolen ut fra egen tro eller eget livssyn, eller som for dem oppleves som deltagelse i annen tro og livssyn.