Hormonpodden – biologisk yngre med peptider, biohacks & livskraft

Hvorfor legger du på deg igjen etter vektnedgang? Hormoner, fettceller og leptinDu har vært “flink” og går ned i vekt. Kanskje til og med føler du at du endelig har knekt koden. Og så… kommer kiloene tilbake. I denne episoden går vi inn i mekanismen bak vekt-tilbakefall – hva som skjer når fettcellene krymper, hvorfor kroppen kan oppfatte det som et “tomrom” den vil fylle, og hvordan signalene fra fettvev kan bli helt avgjørende for om vektnedgangen varer. Muskelmasse er en metabolsk buffer, fettvevet er et hormonaktivt signalorgan.Norge står midt i en metabolsk folkehelseutfordring, med høy forekomst av overvekt og stadig flere med diabetes – og i tillegg mange som går rundt uten diagnose. Samtidig ser vi lignende utvikling internasjonalt, der fedme hos barn/unge i USA ligger rundt 1 av 5.Jeg deler perspektiver jeg har lært gjennom studier under Joel Greene og videre i My Peptide University: dette er mer enn “kalorier inn og ut”, det er hormonsignaler, fordøyelse/opptak, insulin, leptin, adiponektin, kortisol og døgnrytme. Kroppen kan holde hardt på fett selv når du føler du gjør alt riktig.I episoden lærer du:-Hva leptin egentlig skal gjøre, og hva som skjer når hjernen “overhører” signalet (leptinresistens)-Insulin forklart enkelt: hvorfor blodsukker/insulin blir mer krevende når musklene ikke brukes nok-Hva fettvev er: et hormonaktivt signalorgan som påvirker appetitt, inflammasjon og lagring-Hvorfor adiponektin er et undervurdert hormon i metabolsk helse (fastlegen tester det sjelden)-Hvordan kortisol og døgnrytme kan dra i bremsen – og hvorfor det betyr ekstra mye etter vektnedgang-Konkrete hacks for mer holdbar vektnedgang, og en liten bro til peptider i kontekstenKilder:FHI – Diabetes i Norge (270 000 diagnostisert + anslag 60 000 uoppdaget)FHI – Barnevekststudien / Barns vekst i Norge (overvekt/fedme hos barn, stabilisering men fortsatt betydelig andel)CDC – Childhood Obesity Facts (USA: ~19,7% fedme hos barn/unge)SKRIV SPRØSMÅL TIL MEG TIL en Q&A EPISODE: @hormonpoddenRedigering: Torgeir Johansen

Syltynn. Vi ser det overalt nå. På røde løpere, i sosiale medier og mer og mer her hjemme i Norge.Kvinner som tidligere har hatt sunne, sterke kropper, fremstår plutselig radmagre. Og det presenteres som helse.Men er det egentlig det?I denne episoden tar jeg et direkte og nødvendig oppgjør med den nye bølgen av ekstrem tynnhet – og hva den faktisk gjør med kvinnekroppen, hormoner og helsen. Dette er ikke bare en kroppstrend – det er et tydelig eksempel på det vi kaller en biopsykososial modell, hvor biologi, psykologi og samfunn påvirker hverandre og former hvordan vi ser oss selv.Vi snakker om:– GLP-1 og slankemedisin – når det er riktig, og når det går for langt– Hva som skjer med hormoner som østrogen, progesteron og kortisol når kroppen blir for tynn– Muskelmasse, metabolsk helse og hvorfor “lett” ikke alltid er sunt– Inflammasjon, blodsukker og de viktigste driverne bak sykdom i dag– Forskjellen på biohacking og body-hacking– Hvorfor kroppsidealer påvirker oss og hva det gjør med helsen vårJeg deler også egne erfaringer, både fra min reise inn i hormon- og peptidfeltet, og fra mange år med kvinner i treningsstudioet jeg driver som har mistet kontakten med kroppens egne viktige signaler.Det er fstor orskjell på å være tynn – og å være frisk.Et spørsmål:Hva slags kropp ønsker du egentlig å leve i?Redigering: Torgeir Johansen Micdrop Media

I denne episoden snakker vi om manipulerende relasjonsmønstre og hvorfor hormonkunnskap er viktig i denne sammenhengen også. Målet er ikke å “avsløre dem”, men å gi deg språk og struktur så du kan beskytte deg selv.Dette får du i episoden:-Hvorfor dette ofte starter med sjarm, intensitet og speiling – og hvorfor du ikke ser det i starten-Hvorfor empatiske, samvittighetsfulle og sterke mennesker ofte blir “perfekte mål”-Kroppens signaler: hvorfor du kan bli kvalm, tappet eller “miste deg selv” bare av en meldingHormondelen:-Kortisol: når du går fra oversikt til brannslukking-Dopamin: hvorfor varm/kald-dynamikk kan bli en “krok”-Oxytocin: hvorfor tilknytning gjør det vanskelig å gå10 ting du må vite der vi deler konkrete situasjonscase + faglige knaggerHacks og setninger som gjør DEG sterkere: søvn, timing, forsinket respons, 90 sek regulering, loggføring, grensescriptsNår dette er en sikkerhets-situasjon (isolasjon, frykt, kontroll, trusler) og når du må søke støtte HUSK: nervesystemet er sjefen – og struktur er viktigere enn forklaringViktig:Hvis du opplever trusler, vold, stalking eller at du er redd, isolert eller mister kontroll over økonomi/frihet – dette er mer enn en “podcast-episode”. Da trenger du støtte fra mennesker/helsevesen, og ved akutt fare: politi/krisesenter. Dette er generell informasjon og refleksjon, ikke helsehjelp eller juridisk rådgivning. Hvis du er utrygg, kontakt hjelpeapparat/politi/krisesenter.Kilder og videre lesning:Coercive control : https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC8743883/DARVO (Jennifer J. Freyd): https://www.jjfreyd.com/darvoGaslighting : https://www.simplypsychology.org/narcissist-gaslighting.htmlIntermittent reinforcement / belønningslæring: https://www.abcbehaviortx.com/single-post/how-intermittent-reinforcement-keeps-partners-addicted-to-abusive-relationshipsJesper Juul og Monica Øien/ Famlab / Rom for familien: https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/familie-og-helse/svangerskap-fodsel-og-barn/rom-for-familienWalking on Eggshells (bok): https://www.norli.no/boker/barneboker/walking-on-eggshells-9781631639135The Gift of Fear (bok): https://www.norli.no/boker/fagboker/pedagogikk-og-psykologi/psykologi/gift-of-fear-theCathrine Moestue – Sekten- de kalte meg Roxy (bok): https://www.norli.no/sekten-8Balanced.ai : App storeRedigering: Torgeir Johansen v Micdrop Media.

Du vet kanskje ikke at mange av grønnsakene vi spiser i Norge om vinteren kommer fra et enormt drivhusområde i Sør-Spania – et landskap så stort at det kan sees fra verdensrommet. Området kalles ofte Mar de Plástico, plasthavet, og består av titusenvis av hektar drivhus som produserer tomater, paprika, agurker og bær til store deler av Europa.Dette systemet gjør det mulig for oss i nord å spise friske grønnsaker hele året. Samtidig reiser det noen viktige spørsmål: Hva skjer når matproduksjon blir så industrialisert? Hvilke sprøytemidler brukes, og hva vet vi om rester i maten vår? Og hvordan påvirker dette både naturen, menneskene som jobber der – og kroppen vår?I denne episoden ser vi nærmere på historien bak vintergrønnsakene i Norge, hvordan drivhusjordbruket i Almería vokste fram, og hvorfor dette området i dag kalles Europas grønnsakshage. Vi snakker også om hormonforstyrrende stoffer, hvorfor totalbelastningen av kjemikalier kan være viktigere enn enkeltfunn, og hvorfor sesong, variasjon og bevisste valg fortsatt er noen av de sterkeste helsegrepene du kan gjøre.Men dette er ikke en episode for å skremme deg bort fra frukt og grønt. Tvert imot. Kroppen trenger fiber, polyfenoler og næringsstoffer fra planter. Målet er heller å gi deg kunnskap slik at du kan spise grønt med åpne øyne – og gjøre små valg som kan redusere belastningen over tid.Mot slutten av episoden deler jeg også helt konkrete grep du kan gjøre i butikken og på kjøkkenet for å redusere sprøytemiddelrester, samt en av mine favoritt-smoothies fra Hormonkuren-universet.Dette lærer du i episoden- Hva “plasthavet” i Almería er – og hvorfor det har blitt Europas viktigste vintergrønnsaksområde- Hvor stor del av vintergrønnsakene i Europa som kommer fra drivhusene i Sør-Spania- Hvordan drivhusdyrking, varme og intensiv produksjon påvirker matsystemet- Hva forskningen sier om sprøytemiddelrester og hormonforstyrrende stoffer- Hvorfor totalbelastning over tid kan være viktigere enn én enkelt matvare- Hvordan du kan lese etiketter og forstå opprinnelsesmerking i butikken- Enkle, praktiske grep som kan redusere sprøytemiddelrester og hormonbelastningKilder og videre lesning: EFSA, NASA Earth Observatory, Mattilsynet og publisert forskning på plantevernmidler og matproduksjon i Europa.Om du vil kjøpe Elysium så finner du den her: https://astrea-longevity.com/product/elysium - rabattkode: ASTREA25Favoritt Smoothie deler på instagram.Takk for redogering Torgeir Johansen v Micdrop Media.

I episode 29 tar jeg deg med inn i et tema mange er nysgjerrige på akkurat nå: veksthormon-relaterte peptider og det kroppen faktisk responderer på når vi jobber med signalene. Jeg snakker om CJC-1295 og Ipamorelin på en måte som er lett å forstå, og jeg forklarer hvorfor dette i praksis handler like mye om søvn, stress og nervesystem som om selve signalstoffet. For hormonene dine lever ikke i et vakuum. De reagerer på livet ditt: mennesker du møter, uforutsette ting som skjer, perioder med høyt trykk, lite marginer og hvordan du sover når kroppen er litt for lenge “på”.Jeg forklarer kort hvordan hypothalamus og hypofysen styrer veksthormon med både gass og brems, og hvorfor dette systemet normalt jobber i pulser, særlig knyttet til dyp søvn. Jeg knytter det også til stressaksen (HPA-aksen) som mange av dere kjenner fra kortisol-episodene mine, fordi disse systemene påvirker hverandre indirekte: når kroppen står i alarm, kan bygging og reparasjon bli mer “bremset”, og responsen kan bli mer støyete. Derfor er det et hovedpoeng i episoden at du må forstå forskjellen på signal og stress. Du kan ikke optimalisere et system som samtidig er i krisemodus.Så går jeg inn i det som gjør denne episoden annerledes: erfaring og målinger. Jeg deler hva vi så i en liten gruppe etter 6–12 uker, med før- og etter-målinger av kroppssammensetning og tett monitorering av søvn, HRV, energi, symptomer og toleranse. Du får høre om Morten Sandberg på 67 år, som lever aktivt og trener jevnt, og som fikk en tydelig og imponerende respons på kroppssammensetning. Du får høre om Melissa Thelwall på 45 år førstegangsbruker og mer sensitiv i systemet, som fikk ekstremt god søvnrespons, men som også måtte justere fordi signalet kunne bli litt for intenst. Og du får min egen logg, med ærlige detaljer om at første uke var rar, at jeg måtte justere ned, at jeg tok pause før reise, at kroppen trengte tid ved restart, og at jeg både merket klassiske signaler som varmefølelse, endringer i HRV og litt mer svettelukt ved trening – samtidig som målingene viste en tydelig positiv retning i kroppssammensetning.Dette er ikke en episode som lærer deg hvordan du skal bruke peptider direkte, men den gir deg kunnskap, kontekst og realistisk håp: at det er mulig å påvirke kroppssammensetning og metabolsk helse med alder når fundamentet er på plass, og når du jobber ansvarlig, måler underveis og tåler å justere. Målet er å støtte kroppens regulering, ikke overstyre systemet. Hvis du vil forstå hvorfor noen får fantastiske resultater, mens andre bare får støy, og hvordan søvn, stress, insulinbalanse og robusthet avgjør responsen, så er dette episoden for deg.Kilder:CJC-1295: humanstudie som viser økt GH og IGF-1 og lang halveringstid.  Ipamorelin: klassisk studie som beskriver selektiv GH-respons med lite ACTH/kortisol sammenlignet med andre GHRP-er. Oversikt: gjennomgang av sikkerhet/effekt for GH-sekretagoger og forbehold (bl.a. individuell respons/metabolisme). Redigering: Micdrop Media ved Torgeir Johansen

I del 1 episode 27 snakket vi om hva som faktisk skjer når stress blir normalen.Om binyretretthet, HPA-aksen, kortisol, progesteron og hvorfor kroppen kan være overbelastet.NÅ i denne episoden går vi videre.Stress dreier seg mest om regulering, rytme, tid og trygghet i systemet.Vi snakker om:– Noen konkrete kliniske tester du kan gjøre selv og kan lese kroppens signaler før du “fikser” noe– De tre vanligste kortisol-mønstrene (høyt, flippet rytme, lavt)– Hvorfor testing må tolkes i kontekst (VERISANA, DUTCH, klinikk)– Hva som støtter stressaksen biologiskDu lærer om:- Nervesystem og regulering før optimalisering- Ernæring som hormon-signal – fett, protein og blodsukker- Elektrolytter og aldosteron- Vitamin C og hvorfor binyrene bruker det aktivt- Adaptogener – når og hvordan- Progesteron som buffer mot kortisol- Når mer avanserte verktøy som peptider kan være aktuelle – og hvorfor rekkefølgen er avgjørendeVi snakker også om:– Kortisol og inflammasjon– Hvorfor noen trenger måneder mens andre responderer raskt– Hvorfor løsningen aldri er “ta dette og bli frisk”– Og hvordan trygghet er det mest undervurderte biologiske signalet vi harDette er en episode om å bygge sin egen kapasitet.Rytme + regulering + trygghet.Vi høres.Monica, HormonpoddenTakk til Micdrop Media for redigering.

Stress som vår nye normal – HPA-aksen, kortisolresistens og hormonbalansen bak det vi kaller binyretretthetHva er det egentlig som tapper oss for krefter?I denne episoden dykker vi ned i biologien bak det mange omtaler som “binyretretthet” – et begrep som ikke brukes i konvensjonell medisin, men som likevel beskriver noe svært mange kjenner på: følelsen av å være konstant på, utmattet og mindre robust enn før.Vi snakker om:– Hva HPA-aksen egentlig er (hypothalamus–hypofyse–binyre-aksen)– Hvordan kortisol reguleres gjennom døgnet– Hva som skjer når stress blir kronisk– Kortisolresistens – når signalet ikke virker like godt– Hvordan langvarig stress kan påvirke progesteron, DHEA og kjønnshormoner– Hvorfor kolesterol ikke bare er “farlig”, men selve byggesteinen for hormonene dine– Forskjellen på høyt, lavt og “flippet” kortisol– Hvorfor to personer kan ha like prøvesvar – men helt ulikt symptomtrykkVi snakker også om inflammasjon, nervesystemets rolle i hormonbalanse og hvorfor kroppen ikke er svak – den er overbelastet.Dette er del 1 av en todelt serie.I neste episode går vi konkret inn i hvordan du kan regulere stressaksen tilbake i balanse.Kilder:– McEwen, B.S. Allostatic load and stress physiology (NEJM)– Chrousos, G.P. HPA-axis and stress system regulation (Nat Rev Endocrinol)– Slavich & Irwin. Stress and inflammation (Psychol Bull)– Miller & Auchus. Steroid hormone synthesis (Endocrine Reviews)– Hellhammer et al. Salivary cortisol in stress research (Psychoneuroendocrinology)+ Forelesningsnotater fra NHT, KøbenhavnRedigering: Micdrop Media/Torgeir Johansen

I denne live-episoden fra vakre Altea i Spania sitter jeg sammen med Melissa Thelwall – ernæringsentusiast, foredragsholder og gründer innen CBD, adaptogener og kakao.Vi snakker om livet som en hormonell reise – fra pubertet til overgangsalder – og hvorfor det kan ta opptil ti år før kroppen finner balanse både i starten og i slutten av fertil fase.Vi snakker om:-Hvordan stress og kortisol påvirker kjønnshormonene-Hvorfor kvinner ikke fungerer hormonelt som menn-Perimenopause – vår “andre pubertet”-Hva som trigger hormonell ubalanse-Vektskålen mellom kortisol og oksytocin-Konkrete grep du kan gjøre hjemme for bedre balanse-Adaptogener, kakao, kollagen og CBD – hva kan støtte?-Sprøytemidler, økologiske valg og hormonforstyrrende stofferDette er en varm, levende samtale fylt med energi, kunnskap og praktiske råd – spilt inn foran et nysgjerrig og engasjert publikum.Episoden er sponset av Run & Relax, og vi er kledd i nydelige plagg i gave fra Susanne Holzweiler.Velkommen inn i en lett samtale om hormoner, livsfaser og kvinnehelse.Redigering: Mic Drop Media v Torgeir Johansen

Trening er ikke bare noe du gjør med kroppen, det er et biologisk signal til hormonene dine.Lær mer om hvordan kvinners hormonelle rytme påvirker energi, styrke, restitusjon og stressrespons, og hvorfor trening aldri er one-size-fits-all for kvinner.Vi snakker om hvordan du kan trene med syklusen din, ikke mot den og hvorfor riktig timing av trening kan gi mer energi, bedre resultater og mindre utmattelse.Denne episoden er for deg som:føler at treningen fungerer noen uker, men tapper deg andrevil forstå sammenhengen mellom syklus, stress og prestasjoner i perimenopause, overgangsalder – eller bare vil ta bedre vare på hormonhelsenvil trene smartere, ikke hardereI episoden snakker vi om:Hvorfor kvinner og menn responderer ulikt på treningDopamin vs. oksytocin – og hva det betyr for motivasjon og stressFollikulær fase vs. lutealfase: når du bør bygge og når du bør roe nedHIIT vs. yoga/pilates – hormonelle effekter på kortisol og testosteronHvorfor feil type trening til feil tid kan øke stress og belaste binyreneHvordan over 30 % av kvinner mangler regelmessig eggløsning – og hva det betyr for progesteron, energi og restitusjonTrening også etter mensen: månesyklus, rytme og kvinnelig biologiGjenoppretting med protein og aminosyrer – spesielt viktig i perimenopauseForskning: Østrogen kan dempe kortisolrespons ved intensiv trening (Hackney, 2006). Progesteron virker beroligende via GABA-reseptorer (Schumacher et al., 2014). Kvinner har økt stress-sensitivitet via HPA-aksen (Kudielka & Kirschbaum, 2005). Syklus-tilpasset trening kan forbedre restitusjon og redusere PMS (McNulty et al., 2020). Samt endokrinologi og stressfysiologi, samt klinisk erfaring inspirert av Fast Like a Girl av Dr. Mindy Pelz.Redigering: Micdrop Media ved Torgeir Johansen

Mens verden er opptatt av støy, konflikter, rettsak, monarki og overskrifter som roper høyest, skjer det noe helt annet, ganske stille inne i laboratoriene.I denne korte spesialepisoden zoomer vi inn på Dr. David Sinclair og en nyhet som kan bli et veiskille i moderne medisin:FDA har nå gitt grønt lys for humane studier på epigenetisk reprogrammering, altså forsøk på å reversere biologisk aldring hos mennesker.I episoden snakker vi om:- Hvem David Sinclair er, og hvorfor han ble et kjent navn innen longevity - Hva epigenetikk faktisk betyr (og hvorfor det handler om hormoner, ikke bare gener)- Hva sirtuiner er – forklart på folkelig språk- NAD⁺, produktene, kontroversene og hvorfor han fikk motvind da han begynte å selge NAD⁺- Hvorfor veien fra dyrestudier til menneskestudier er helt avgjørende- Hva denne studien faktisk går ut på og hva vi realistisk kan forvente- Forskjellen på USA og Norge: hvem leder an, og hvem henger etter?- Et fremtidig perspektiv: Hva om vi kan leve lenger med mer energi, styrke og hormonell balanse?De humane studiene på epigenetisk reprogrammering er starten på noe som kan endre hvordan vi forstår aldring, sykdom og helse.🎧 Episoden er ment som en nyhetsoppdatering + 101, med nysgjerrighet!Jo mer vi forstår biologien vår, jo bedre kan vi leve våre livNyheten om FDA-godkjenningen ble først publisert av Longevity.Technology:Medisinsk ansvarsfraskrivelse: Innholdet i episoden er ment for informasjon og kunnskap, og erstatter ikke medisinsk rådgivning. Snakk alltid med kvalifisert helsepersonell før du gjør endringer i behandling eller livsstil.Følg oss på instagram @hormonpodden og FB HormonpoddenTakk til Torgeir Johansen/Micdrop Media for redigering.

Denne episoden var ikke egentlig planlagt. Men noen ganger skjer det ting i verden som gjør det umulig å være stille. Så derfor en liten kall det A bonus episode fra meg her!Den siste tiden har nye dokumenter og e-poster kommet frem i offentligheten.Navn vi kjenner og stemmer vi har stolt på og mennesker mange av oss i mitt miljø har lært av.I kjølvannet av dette oppstår et ubehagelig, men nødvendig spørsmål:Hvem velger vi å stole på og hvorfor?For dette handler ikke bare om kjendiser eller leger i USA, det handler om meg og deg fordi det blir et spørsmål om tillit, og om helsen vår totalt sett.For når tillit svekker da reagerer kroppen vår! Nervesystemet vårt merker det, også hormonene! Hele vårt indre kompass påvirkes av hvem vi slipper inn som stemmer i livet vårt.I denne bonus-episoden snakker jeg om:– hvorfor denne saken ryster meg– hva som skjer når faglig autoritet og verdier kolliderer– hvorfor integritet betyr mer enn om du har en fancy tittel eller kjendisstatus– og hvordan du eventuelt kan stå stødig i en verden full av sterke stemmer og meningerFor helse er mer enn mat, trening og kosttilskudd. Når helsen er i fokus gir den også trygghet og tillit.Og ikke minst evne til å kjenne etter hva som føles sant for deg.En litt annerledes, men nødvendig samtale slik jeg ser det, MonicaRedigering: Torgeir Johansen/Mic Drop Media

Alkohol er en av de mest normaliserte rusmidlene i samfunnet vårt, og tett knyttet til kos, feiring, moro og fellesskap. Samtidig påvirker alkohol nesten alle systemer i kroppen negativt, ofte mer enn vi er klar over.I denne episoden snakker vi ikke om moral, skam eller total avholdenhet. Vi snakker om biologien:hva som faktisk skjer i hjernen, hormonene og nervesystemet og hvorfor alkohol kan føles bra i øyeblikket, men slå tilbake med uro, hangxiety, dårlig søvn og lavere energi.Du får blant annet høre om:- hvordan alkohol først øker GABA (ro), men senere skyver systemet over i glutamat, kortisol og dopamin-fall- hvorfor mange opplever angst, irritabilitet og søvnproblemer etter, ikke under, alkohol- hvordan alkohol påvirker stresshormoner, kjønnshormoner og restitusjon, særlig hos kvinner- sammenhengen mellom alkohol, ADHD, selvmedisinering og dopamin- hvorfor viljestyrke ofte ikke er nok – og hva nervesystemet har med saken å gjøre- når “kos” glir over i vane eller fluktVi snakker også om hva som skjer når du reduserer eller tar pause:uke for uke, måned for måned – og hvorfor mange opplever klarere tanker, bedre søvn, jevnere humør og mer energi over tid. Og til slutt deler vi også konkrete, skånsomme løsninger – fra å forstå egne triggere og justere tilgjengelighet, til å støtte nervesystemet med søvn, rytme, pust og alternative måter å finne ro og belønning på. Små endringer kan gi stor effekt over tid, og det handler ikke om alt eller ingenting, men om å ta tilbake kontrollen.Kilder:WHO – Global status report on alcohol and healthAlkohol og helserisiko, ingen trygg mengde over tidAndrew Huberman / Huberman LabNevrobiologi: GABA, glutamat, dopamin og alkoholAmerican Psychological Association (APA)Alkohol, angst og “rebound”-effekterNIH / NIAAAAlkohol, stresshormoner, søvn og emosjonell reguleringAnna Lembke – Dopamine NationAvhengighet, selvmedisinering og belønningssystemetForskning på vagusnerven og avhengighet (pilot- og oversiktsstudier)Hjelp og støtte i Norge: Hvis alkohol, enten eget eller andres tar for mye plass i livet ditt, finnes det hjelp:HjelpetelefonenAnonym og gratis veiledning for deg eller pårørende☎️ 915 08 588Blå KorsSamtaler, pårørendetilbud og lavterskel hjelp – også i gråsonenROP-tjenester (kommunalt)Rus og psykisk helse – veiledning og støtte der du borIOGTKunnskap, forebygging og refleksjon rundt alkohol i samfunnetBOK: Bare et glass – Fanny DuckertTakk til Torgeir Johansen/Micdrop Media for redigerigering.

Rødt lys, mitokondrier og biologisk aldringI denne episoden tar jeg deg med litt dypere enn hud, rynker og anti-aging-trender.For når vi snakker om aldring, snakker vi ofte om hvordan vi ser ut. Men kroppen bryr seg mest om noe helt annet:energi, reparasjon og belastning over tid.Her utforsker vi hvordan lys – særlig rødt og nær-infrarødt lys – påvirker kroppen helt ned på cellenivå.Hvordan det faktisk kan støtte mitokondriene våre, de små kraftverkene som produserer energi i hver eneste celle.Vi snakker om:-hva er rødt og nær-infrarødt lys?-at sol også er lys som stimulerer -hvorfor aldring i stor grad er et energiproblem- hvordan mitokondrier svekkes over tid – og hva som kan støtte dem-naturlig sollys er et livsviktig biologisk signal for energi, hormoner og sunn aldring-hva fotobiomodulering egentlig er?-hvorfor feil lys til feil tid kan øke stress og slitasje i kroppen og akselerere aldring-og hvordan rødt lys kan brukes som et støttende verktøy for sunnere aldring, bedre restitusjon og mer robust vev- hva forskningen sier om rødt lys, hud, inflammasjon og vevsreparasjon- og hvordan lys kan brukes som et støttende verktøy for sunn aldringFør du kjøper, se etter dette:1. Riktige bølgelengderRødt lys rundt 630–660 nmNær-infrarødt lys rundt 810–880 nm→ Dette er de mest brukte og studerte for energi og restitusjon.2. Tilstrekkelig størrelsePanel, belte eller løsning som dekker større flate → Gir mer effekt på energi, muskler og systemisk helse enn små punktlys.3. Stabil kvalitet og kjølingEnheten skal kunne brukes jevnlig uten å bli overopphetet - Vifte eller passiv kjøling er et pluss4. Enkel bruk over tid Mulighet for kort, jevn bruk (5–10 min). Ikke behov for avanserte innstillinger for å fungere5. Realistiske forventningerSe på rødt lys som et støttende signal, idet er kke en mirakelkur. Bruk det som tillegg til søvn, bevegelse og dagslys.Eksperter jeg nevner her er Bjørn Ekeberg, Dr. Torkil Færø, Siw Hansson Kaulbach, Fredrik Paulun.Forskning & kilder (kort forklart)Hamblin MR – Journal of BiophotonicsViser hvordan rødt og nær-infrarødt lys aktiverer mitokondriene og øker cellenes energiproduksjon (ATP).de Freitas & Hamblin – IEEE Journal of Selected Topics in Quantum ElectronicsForklarer hvordan lys påvirker inflammasjon, reparasjon og energibalanse – sentrale prosesser i aldring.Barolet & Boucher – Journal of Cosmetic and Laser TherapyKliniske studier som viser forbedring i hudstruktur, elastisitet og kollagen ved bruk av rødt lys.Salehpour et al. – Ageing Research ReviewsOversiktsartikkel som kobler fotobiomodulering til mitokondriefunksjon og aldringsprosesser i hjernen.PubMed – Photobiomodulation & mitochondrial function (oversikt)Samler forskning som viser sammenhengen mellom lys, enzymet cytokrom c oksidase og celleenergi.Et par nettesteder:https://radianthealth.no/https://recharge.health/no/https://astrea-longevity.com/Takk til Torgeir Johansen v Dropmic Media for redigeringHormonpodden på instagram @hormonpodden og FB Hormonpodden

De fleste tenker på bein som et stativ som bare er der, og helt til man brekker et bein eller en arm. Visste du at skjelettet ditt ikke er dødt materiale, men levende vev – og faktisk et hormonaktivt organ? Det påvirkes av søvn, stress, hormoner, trening og hvordan du lever hverdagen din. Og rundt 15 % av skjelettet ditt fornyes hvert eneste år.I denne episoden tar jeg deg med bak myten om melk og kalsium og inn i det som faktisk styrer din beinhelse:- kjønnshormoner som østrogen, progesteron og testosteron- stress og kortisol – og hvordan kroppen kan svinge fra å bygge sterk til å bryte ned- veksthormon og reparasjon- hvorfor søvn og metabolsk helse er så viktigJeg deler også noe personlig: hvordan jeg selv fikk påvist begynnende osteopeni og hva som faktisk hjalp meg å snu utviklingen.Dette er ikke bare et tema for eldre som faller og brekker, fordi skjøre knokler bygges ofte i stillhet – over mange år og velig lenge før det første bruddet.Du får også:- konkrete strategier for å bygge sterkere bein med trening/mat/kosttilskudd/peptider- tips på hva du kan teste hos fastlegen- og hvordan du kan støtte både muskel- og skjeletthelse på en smart og bærekraftig måteÅ leve med sterke, friske bein dreier seg om mer om å unngå brudd, vi ønsker denne styrken forå ha frihet, god bevegelse og ikke minst en kropp som tåler livet.Forskningsreferanser for Episode 19 – Skjøre knokler:Guntur & Rosen (2012): Bone as an Endocrine Organ – viser at skjelettet fungerer som hormonproduserende vev.Moser (2019): Osteocalcin – A Versatile Bone-Derived Hormone – omtaler osteocalcins rolle i energi- og hormonregulering. (Valgfri hvis du vil inkludere lys-relatert mekanisme):Hamblin (2018): Photobiomodulation and Mitochondrial Redox Signaling – gjennomgang av rødt lys og mitokondriell energistøtteRedigering: Torgeir Johansen/Drop Mic Media

Vi snakker mye om hormoner og at vi er “hormonelle”. At det er østrogen, testosteron eller overgangsalder som er problemet.Men hva er hormoner egentlig?I denne episoden tar jeg deg med helt tilbake til starten, til øyeblikket da forskere for første gang forsto at kroppen kommuniserer med seg selv gjennom små kjemiske signaler. Og derfra frem til i dag, hvor vi endelig begynner å se hormoner for det de faktisk er: kroppens operativsystem, det er rett og slett et språkHormoner gjelder både menn og kvinner, unge og eldre.Noen ganger kan du oppleve stagnasjon selv om trener nok og spise mindre.Og - du kan være så flink som bare det. Alikevel kan det det føles som om kroppen jobber mot deg.Hormoner er språket kroppen bruker for å styre energi, søvn, sult, stress, humør, libido, fordøyelse. Ja, i praksis hvem du er og hvordan du lever. Og hvis du ikke forstår dette språket, er det nesten umulig å forstå underliggende årskaker og “fikse” helsen med dietter, trening og disiplin alene.I denne episoden får du:– Den korte, men avgjørende historien om hvordan hormonvitenskapen ble født– Hvorfor hjernen (hypothalamus) er hovedbryteren i hele systemet– Hvordan hormoner faktisk virker: fra kilde → reseptor → respons– Hvorfor tarm–hjerne-aksen og GLP-1 er et av de viktigste helseområdene fremover– En enkel, forståelig gjennomgang av de tre hormonfamiliene: peptid-, steroid- og amin-hormoner– Myteknusing rundt testosteron, progesteron, bioidentiske hormoner og frykten som fortsatt henger igjen fra 2000-talletDet er en episode for deg som vil forstå systemet bak symptomene.Sannheten er ganske enkel, men også litt brutal:Du kan ikke slanke deg, trene deg eller biohacke deg forbi hormonene dine.Du må faktisk lære å lytte til dem for å få det bedre.Lær hormonspråket før avanserte biohacks og peptiderNøkkelbegreperHypothalamus: “kommandosentralen” som trigger hypofysen og kjertlene.Peptidhormoner (f.eks. insulin, GLP-1, oxytocin): raske signaler, kort varighet.Steroidhormoner (østrogen, progesteron, testosteron, kortisol): påvirker genuttrykk, trenger fett.Aminhormoner (adrenalin, dopamin, melatonin): lynraske, påvirker fokus, humør og søvn.Sitater fra episoden“Hormoner er ikke noe som ‘skjer med deg’ de er språket kroppen din bruker.”“Ingen kan vilje seg til hormonbalanse; du må forstå signalene.”“Vi gikk fra ‘du er bare hormonell’ til å skjønne at hormonene faktisk er deg.”Les mer/ kilder:Bayliss WM, Starling EH. The mechanism of pancreatic secretion. J Physiol (1902).Schally AV. Hypothalamic hormones (Nobelprisforskning, 1977).Drucker DJ; Habener JF. Inkretiner/GLP-1 – tarmhormoner og metabolsk kontroll.Women’s Health Initiative (2002): CEE + MPA og risiko; senere re-analyser og differanse mot bioidentiske hormoner.Hill, S. This Is Your Brain on Birth Control.Sapolsky, R. Why Zebras Don’t Get Ulcers / Behave.Walker, M. Why We Sleep.Endocrine Society & NAMS: posisjonsuttalelser om menopausal hormonbehandling og bioidentiske preparater.Medisinsk ansvarsfraskrivelseInnholdet er kun til informasjon og utdanning. Dette er ikke medisinske råd. Snakk alltid med kvalifisert helsepersonell før du gjør endringer i behandling eller bruk av hormoner/tilskudd.👉 Følg @hormonpodden på Instagram👉 Del episoden med én person som “har prøvd alt”Takk til Torgeir Johansen og Micdrop media for redigering

Hva skjer når signalene endres, ikke bare tallene?I denne episoden går vi i dybden på GLP-1, peptider og mikrodosering – et tema mange er nysgjerrige på, men som få virkelig forstår i en helhetlig, biologisk kontekst.Vi snakker om hva GLP-1 egentlig er, hvorfor det først ble utviklet for diabetes – ikke vekttap – og hvordan nyere peptider som retatrutide gir oss et helt nytt innblikk i metabolsk regulering, insulinrespons, inflammasjon og hjernens rolle i appetitt og cravings.Jeg deler egne erfaringer med mikrodosering, kliniske observasjoner, og hvorfor lave doser ikke er en «full dose i miniatyr», men ofte fungerer fundamentalt annerledes, mer som signalstøtte enn overstyring.Vi snakker også om hvorfor stress, søvn, muskelmasse, kosthold og særlig karbohydrattilgjengelighet er avgjørende for hvordan peptider faktisk virker i kroppen.Du får innsikt i:– forskjellen på vekttap og metabolsk helse– hvorfor insulin kan se bedre ut på prøver uten at systemet er reelt forbedret– hvordan lavdose GLP-1-støtte kan påvirke food noise, alkoholcravings og belønningssystemet– hvorfor mikrodosering for noen handler mer om nervesystem og regulering enn kilo– og hvorfor dette aldri er en snarvei, men kan være et verktøy – for noen, i riktig kontekstSom alltid er dette informasjon med tydelige rammer,Fundamentet må være på plass, vi responderer individuelt, og mer er ikke bedre.Jeg ønsker å inspirere til helse der du samarbeider med kroppen, ikke kontrollerer den.Forskning og kilder, i tillegg til forelesninger og egne kliniske observasjoner + N=1-erfaringer:Jastreboff AM et al. (2023–2024)Triple-hormone receptor agonist retatrutide for obesityNew England Journal of Medicine – Eli Lilly fase 2-studierNauck MA & Meier JJIncretin hormones: GLP-1 and GIP in metabolic regulationDiabetes, Obesity and MetabolismSchwartz MW et al.Central nervous system control of food intakeNatureMorton GJ et al.Leptin resistance, hypothalamic inflammation and obesityCell MetabolismLindberg F. (2025)Slankerevolusjonen på reseptKlinisk perspektiv på GLP-1 og metabolsk helseLINK til Hormonkuren matplan i 4 uker: https://www.hormonkuren.no/ @hormonkurenog finn meg gjerne på instagram her: @hormonpoddenRedigering: Micdrop Media/Torgeir Johansen

Meditasjon for voksne (6 min)Denne meditasjonen er laget for deg:- som kjenner at hjernen aldri helt får pause.- som scroller mer enn du vil- som kjenner på indre uro, cravings eller rastløshet selv når alt egentlig er ganske “bra”.Dette er noen minutter for deg som trenger å stilne et aktivt og til tider stresset sinn og roe ned og trene nervesystemet, og du får umiddelbar effektI løpet av disse 6 minuttene trener du på å:-registrere cravings og indre signaler uten å handle på dem-roe dopamin- og stressresponsen i kroppen-styrke evnen til å stoppe opp før gamle mønstre tar over-bygge mer kontakt med deg selv, her og nåMeditasjonen kan brukes:-når du kjenner trang til å scrolle, spise, fylle tomrom eller distrahere deg-på kvelden for å roe ned før søvn-som daglig trening i selvregulering-eller som en pause midt i en hektisk dagJo oftere du øver på å sitte gjennom impulser uten å reagere, jo lettere blir det å velge annerledes i hverdagen. Og det er akkurat slik vi bygger hormonell balanse, indre ro og ekte selvkontroll.🎧 Sett på meditasjonen, lukk øynene eller la blikket hvile og la kroppen din gjøre resten. Del den gjerne videre:-)takk for redigering Torgeir Johansen ved Micdrop Media.Link til episoden om analysen av scrolling og skjerm avhengighet: https://podcasts.apple.com/no/podcast/hormonpodden-biologisk-yngre-med-peptider-biohacks/id1845110326?i=1000744050505Link til 3 minutters meditasjon for ungdom: https://podcasts.apple.com/no/podcast/hormonpodden-biologisk-yngre-med-peptider-biohacks/id1845110326?i=1000744217709

Denne korte meditasjonen er laget for du som er ungdom og som kjenner at mobilen, scrolling eller cravings tar over noen ganger selv om du egentlig ikke vil.Du er ikke alene om å føle at den digitale verden tar over oghjernen din gjør bare det den er designet for i et digitalt miljø som aldri tar pause.I løpet av tre minutter lærer du å:- stoppe opp når trangen tar over-kjenne igjen signalene fra kroppen og hjernen-sitte gjennom suget uten å måtte handle på det-ta litt kontroll tilbake – her og nåDenne meditasjonen kan brukes:-når du kjenner rastløshet eller uro-før du begynner å scrolle uten å mene det-når du vil bryte et mønster-eller bare ta en pause og hente deg innDu trenger ikke være flink eller prestere eller være "flink" her, du trenger egentlig bare å være her i tre minutter. Ikke noe mer. 🎧 Sett den på, pust og bare vent litt.Det er sånn du trener hjernen til å velge annerledes.Redigering v Torgeir Johansen Micdrop MediaLink til episoden om analyse av scrolling og skjermavhengighet: https://podcasts.apple.com/no/podcast/hormonpodden-biologisk-yngre-med-peptider-biohacks/id1845110326?i=1000744050505

Hva gjør egentlig konstant scrolling med hjernen og hormonene våre?Og hvorfor føles det så vanskelig å legge bort mobilen, selv når vi vet at vi burde?I denne episoden av Hormonpodden tar Monica et grundig blikk på skjermavhengighet, scroll-kultur og hvordan dagens digitale miljø påvirker dopamin, serotonin, oksytocin og melatonin. Dette er en episode om biologi, hjerneforskning og hva som faktisk skjer i kroppen når vi lever i konstant stimulering.Du lærer:-Hva scrollhjernen er, og hvorfor algoritmer er designet for å trigge belønningssystemet vårt-Hvordan dopaminjakt kan skape uro, cravings og “dopamin-gjeld”-Hvorfor konstant sammenligning og skjermbruk kan senke serotonin og øke stress-Hvordan manglende ekte kontakt påvirker oksytocin, trygghet og relasjoner-Hva blått lys gjør med melatonin, søvn og døgnrytme, spesielt hos barn og ungdom-Hva forskningen sier om skjermbruk, konsentrasjon og hjerneutvikling hos unge-Hvordan dette kan bli sett på om 20–50 år – litt som røyking før vi visste bedreDu får konkrete grep for hvordan du kan ta makten tilbake og i episoden deler Monica:-Praktiske måter å re-trene algoritmen på-Hvordan du bygger en friskere feed som støtter hormonbalanse-Klare prinsipper for digital selvkontroll i hverdagen-Klinisk erfaring med kosttilskudd, ernæring og hormonstøttende valgDenne episoden er for deg som:-Kjenner på uro, tomhet eller overstimulering-Vil forstå sammenhengen mellom skjermbruk og hormonhelse-Er forelder, ungdom, voksen eller bare nysgjerrig på egen hjerne-Ønsker mer ro, fokus og tilstedeværelse i eget liv🎧 i løpet av uken følger to korte meditasjoner som bygger videre på denne episoden:én for ungdom og én for voksne, som trener hjernen i å stoppe, regulere og velge annerledes når cravings og scrolling tar over.Kilder og faglig grunnlagAnna Lembke – Dopamine Nation (2021)Om dopamin, avhengighetsmekanismer og hvordan overstimulering fører til cravings og dopamin-gjeld.Volkow et al., National Institute on Drug Abuse (NIDA)Forskning på dopaminreseptorer, belønningssystemet og avhengighet.Harvard Medical School / Harvard Health PublishingStudier på multitasking, kort-form media, oppmerksomhet og kognitiv belastning hos unge.Maja Lunde – Skjermbarna (2023)Samfunns- og familieperspektiv på skjermbruk og konsekvenser for barn og relasjoner.Redogering: Torgeir Johansen ved Micdrop Media

Velkommen til en myk og kraftfull nyttårsmeditasjon med Lani ReaganI dag gjør vi noe enkelt, men biologisk smart: Vi roer nervesystemet, lander året som har vært, og går inn i det nye med mer varme, mer kontakt og mer flyt.Dette er en Loving Kindness-meditasjon (metta), en praksis der du trener hjernen og kroppen på vennlighet: først mot deg selv, så mot andre, og til slutt mot livet rundt deg. Det kan høres “mykt” ut, men det er faktisk ganske fysiologisk: Når vi aktiverer trygghet, får kroppen lettere tilgang til restitusjon, søvn og stabilitet.I denne episoden guider Lani Reagan deg inn, og du får meditasjonen du kan bruke igjen og igjen, spesielt nå på slutten av julen og på nyåret, når mange kjenner på stress, uro, forventninger og litt overstimulering.Du kan bruke meditasjonen som et lite “anker” i januar: 5–10 minutter når du trenger å landeOm Lani:I denne nyttårsmeditasjonen har jeg med min venninne Lani Reagan, opprinnelig fra Hawaii, nå bosatt i Los Angeles, hvor hun jobber som chakra healer og intuitive life coach og tilbyr private konsultasjoner.📩 Vil du komme i kontakt med Lani?Du kan sende henne en DM på Instagram: @lani_reagan (og spør gjerne om en intuitiv healing consult).Slik bruker du meditasjonen-Bruk hodetelefoner om du vil “komme inn i kroppen” raskere-Du kan gjøre den liggende i sengen, sittende i sofaen eller ute på en rolig turOg viktigst: Nervesystemet ditt registrerer alt godt du gjør for deg selv selv når du ikke “føler” stor effekt der og daGodt nyttår og vi høres i det nye året. 🤍Obs: Denne episoden er ikke medisinsk rådgivning, men støtte og kunnskap. Har du plager eller sykdom, ta det opp med lege/behandler.Litt forskning:Loving-kindness/positiv emosjons-trening er vist å kunne henge sammen med økt vagal tone (en markør for parasympatisk aktivitet/bedre stressregulering) og mer positive emosjoner over tid. link.springer.comCompassion/meditasjonstrening kan påvirke kroppens stress- og immunrespons ved belastning (bl.a. inflammatoriske markører og stressreaksjoner i krevende situasjoner). pmc.ncbi.nlm.nih.govSystematiske oversikter finner at mindfulness-/meditasjonsintervensjoner ofte er koblet til endringer i stressrelaterte biologiske mål (f.eks. kortisol og inflammasjonsmarkører), selv om effekter varierer med type praksis, dose og populasjon. bethanykok.comRedigering: Mic Drop media v TorgeirJohansen