Når ulven kommer

Skal man som terapeut være til hjelp må man være lyttende til pasientens opplevelse av egne vansker. Vi må tilrettelegge hjelpen på en måte slik at pasienten faktisk kan nyttiggjøre seg hjelpen, og vi må sikre oss etter vi har hjulpet at vi faktisk har vært til hjelp. Hvis vi ser på dagens hjelpetjenester, hvordan ligger vi an ut fra disse tre prinsippene? Mange opplever å ikke bli møtt på en eller flere av disse. Hvordan kan vi hjelpe andre med psykiske vansker på en bedre måte og hvordan kan vi skape helsefremmende miljøer slik at man i mindre grad blir psykisk syke i utgangspunktet? Birgit Valla er dagens gjest og er godt kjent i psykologmiljøet, blant annet for å stå på barrikadene og utfordre. Hun er sjefredaktør for nettstedet Mad in Norway og driver podcasten Birgit inviterer. Vi tar en prat om hvordan god psykisk helse skapes og opprettholdes.

I motsetning til hva mange tenker er sinne en nyttig følelse. Den har hjulpet med å beskytte oss, og stå opp for oss selv. Samtidig kan sinne være en utfordrende følelse hvis den blir for sterk, kommer for ofte, eller fører til uheldig atferd. For barn kan eksempler på slik atferd være raserianfall, utagering eller opposisjon. Men - er det alltid sinne som ligger bak slik atferd? Hvordan kan vi forstå og hjelpe barn som strever med å regulere sinne, hjemme og på skolen? Vi har invitert Karoline Storjord Hanssen jobber som psykolog på Familietiltak i Barne- og familietjenesten i Trondheim. Innspilt med publikum på Litteraturhuset i Trondheim 17 nov 2021.

Det kan være flere grunner til at man må flykte fra sitt nærmiljø. Det kan være på grunn av krig og uroligheter, personlig forfølgelse (på grunn av legning eller religion), naturkatastrofer eller miljømessige forhold, eller andre grunner. En flyktning er ikke nødvendigvis en flyktning heller. Mange unge afghanere og somaliere kjenner ikke til annet enn krig, mens en del syrere og ukrainere har levd i et relativt velfungerende samfunn, men plutselig opplevd at alt har blitt revet vekk under dem. Hvilke konsekvenser kan det ha for den psykiske helsen og måtte flykte fra det som er kjent? Hvordan er det å bli møtt av systemet vi har bygget opp med asylmottak og venting på oppholdstillatelse. Og hvordan man man være til hjelp for de som søker tilflukt hos oss? Vi har invitert Anette Hassel, psykologspesialist i Trondheim kommunes flyktningehelsetjeneste, for å ta en prat om hva hun opplever i møte med flyktninger.

Til tross for at vi sover en tredjedel av livet så vet vi overraskende lite om søvn. Noen trenger lite søvn, og noen trenger veldig mye. Noen snorker, går og snakker i søvne. Vi har alle hatt en merkelig drøm eller mareritt. Hva skjer egentlig når vi sover? Konsekvensene av lite eller dårlig søvn er mange og det florerer med tips og triks for hvordan sove godt. Hva vet vi faktisk er virkningsfullt, og hva er ikke det? Hans Andreas og Svein har invitert psykologspesialist Nikolaj Kahn, som har lang erfaring med å jobbe med utredning og behandling av søvnforstyrrelser, til en samtale om temaet. (Episoden ble tatt opp og filmet 27 mai 2021).

Å få barn sies å være et eventyr, en vakker tid, med mye nærhet og kos. Disse rosenrøde beskrivelsene kan stå i kontrast til det mange opplever. Tiden etter fødsel kan være preget av mye bekymringer og uro. Noen mødre og fedre opplever også depresjoner. Psykiske utfordringer i spedbarnstida kan være vanskelig å snakke om hvis det man opplever ikke samsvarer med egne og andres forventninger til denne tida i livet. Psykologspesialist Ingvill Øvsthus har jobbet mye med de psykologiske sidene ved å være nybakt forelder og vi har invitert henne til oss for å snakke om det.

De som jobber med psykisk og fysisk helse har lenge visst at det er et kunstig skille. Har man det utfordrende fysisk vil dette påvirke den psykiske helsa. Bare tenk hvordan man påvirkes av å gå med fysiske smerter over tid. På samme måte kan psykiske vansker ”sette seg i kroppen”. Har man angst eller har opplevd traumatiske hendelser, kan man bli anspent i musklene og få betennelser, eller at nervesystemet påvirker funksjonene i magen. I fremtiden vil vi tro at man blir møtt mer helhetlig når man søker hjelp til forskjellige vansker. En gruppe som jobber mye med fysisk og psykisk helse sammen er psykomotoriske fysioterapeuter. De er opptatte av sammenhengen mellom muskelspenninger, pust og følelser, og ser på hvordan våre opplevelser setter sine spor i kroppen. Vi har invitert Snorre Vikdal som gjest. Han er videreutdannet seg til psykomotorisk fysioterapeut i 2004 og har hatt mange møter med forskjellige pasienter med varierte utfordringer. Sammen tar vi en prat om hvordan man kan forstå psykisk og fysisk helse sammen, heller enn hver for seg.

Vårt forhold til døden er komplekst. For noen kan tanken på døden være angstfull og paralyserende, mens for andre kan døden være noe som er langt ute av bevisstheten. Uansett hvilket forhold man har til døden så berører det veldig mange aspekter ved det å være menneske. Meningen med livet, hvordan leve et godt liv, og relasjonene til de rundt deg. Hvordan vi blir konfrontert med døden gjennom livet er forskjellig. Det kan være plutselige dødsfall blant de nær oss, eller som en lengre prosess hvor det er ventet. Alternativt at vi selv ser at livet kommer til en ende gjennom en kamp mot sykdom. Vi har invitert begravelsesbyrået Svanholm & Vigdal som møter mennesker i møte med døden og har samlet seg noen refleksjoner på temaet.

Kjønnsinkongruens er en tilstand hvor man opplever at man er et annet kjønn enn det man er født med. Personer som har denne opplevelsen blir ofte kalt “Transpersoner”. Følelsen av å være et annet kjønn enn man er tildelt ved fødsel kan være veldig uforståelig for de som ikke kjenner på dette, og veldig selvfølgelig for de som gjør det. Kjønnsinkongruens er noe vi snakker mer om i dag enn tidligere og det er en generell større forståelse, men vi er langt fra der vi ønsker å være. Utfordringene transpersoner møter gjør at de opplever mer depresjon, angst, skam, rusproblemer, selvskading og selvmordstanker. Diskusjonene vi har sett i media i det siste har handlet om hvorvidt transpersoner skal få utøve idrett med samme kjønn som de identifiserer seg som, eller hvilke toaletter eller garderober transpersoner skal bruke. Vi har invitert transkvinnen Miriam Hardarson for en interessant og lun prat om hvordan det er å være en transkvinne. Hvordan forstå fenomenet. Og hvordan sammen støtte hverandre til å være den beste versjonen av oss selv, uansett hvem vi ønsker å være.

Viktige fokus i yoga er stressregulering, kroppsbevissthet og oppmerksomt nærvær. Det argumenteres for at yoga kan være med på å minske engstelighet og nedstemthet, og bedre søvnen. Dette sammenfaller med terapeutiske mål i psykologien. Yoga har røtter 5000 år tilbake fra Nord-India, mens dagens psykologi er knapt 150 år gammel. Ser vi her at filosofiene fra øst og vest med hvert sitt utgangspunkt møtes på midten? På hvilke andre måter vil vi være tjent med å se til yoga for å bedre vår psykiske helse? Vi har invitert Lea Loncar, som er utdannet i psykologi og har 30 år erfaring som utøver og lærer i yoga, for en spennende samtale om temaet.

Vi hører om kjente personer som plages av stalkere, men det viser seg at dette på ingen måte er forbeholdt kjendisene. Ny kunnskap viser at dette er langt vanligere enn hva man trodde. I filmer kan en stalker bli portrettert som en ukjent person som kan være en trussel for livet du lever, eller til og med livet ditt. Stalking innbefatter uønsket kontakt, trusler, skadeverk og vold. Den er ofte motivert av et ønske om hevn, kjærlighet eller dominans, men kan også skyldes vrangforestillinger. Hvem er disse menneskene, og hvordan skal man håndtere det hvis man kommer i en slik situasjon?

Hvordan man driver terapi har ikke endret seg mye siden 1800-tallet.. før nå. Etter at internett kom inn i alles hjem, og teknologien har blitt mer sofistikert, åpner det seg mange nye muligheter for å drive endringsarbeid. Med covids inntog ble dette høyaktuelt på grunn av et økt behov for psykisk helsehjelp, sammen med restriksjoner som gjorde det vanskeligere for oss å møtes. En form for e-terapi er å snakke sammen over nett med lyd og bilde. Hver fra tryggheten av egne hjem. Det kan også være en app som er lagd for formålet, eller et opplegg man følger ut fra en nettside. Men er denne formen for terapi like god som klassisk samtaleterapi? E-terapi kan være både enklere og mer kostnadseffektivt. Er det noen vei tilbake? Hans Andreas og Svein er godt befart med disse problemstillingene og tar en prat om det på Litteraturhuset.

Barn med høyt læringspotensial er ingen homogen gruppe, men de kjennetegnes ved at de ofte har en høy yteevne på intellektuelle, kreative og/eller kunstneriske områder. De kan ha uvanlig gode lederegenskaper, eller gjør det eksepsjonelt bra innenfor ulike fagområder. Det kan være naturlig å tenke at disse elevene er lærerens drøm, at de oppfører seg fint i klassen, og trives i et lærende miljø som skolen er. Sannheten er at mange barn med høyt læringspotensial har det vanskelig på skolen, de kan bli bråkmakerne og en skikkelig hodepine for lærerne. Vi har invitert Bård Knutsen som er førsteamanuensis ved NTNU som har forsket på denne gruppen, og kan gi oss mer innsikt i disse barnas hverdag i en samtale på Litteraturhuset.

Tvangsinnleggelser har blitt debattert i fagmiljøene og tatt opp i mediene. Beskrivelsene har gått på at det er for stor bruk av tvang i psykiatrien, men også at det er for lite bruk av tvang når det har vært voldsepisoder i nærmiljøet. Hva går denne diskusjonen egentlig ut på? Og hva skal til for at man blir tvangsinnlagt? Hvem tvangsinnlegger? Og hva skjer når man blir tvangsinnlagt? De innerste rommene på psykiatriske institusjoner er ikke tilgjengelig for de fleste og det kan fort oppstå historier med forskjellig sannhetsgestalt. Vi vil åpne dører på gløtt og kikke gjennom nøkkelhull for å få en større innsikt i denne delen av helsevesenet.

Å få en psykiatrisk diagnose kan oppleves veldig forskjellig. Noen opplever det som vanskelig på grunn av diagnosens prognose, bekymring rundt hvordan andre vil forholde seg til deg, noen føler på skam og skyldfølelse. På den andre siden kan det å få en diagnose oppleves som en befrielse. Det kan være man opplever at man får en forståelse for hvorfor ting har vært som de har vært og man ser sammenhenger, det kan være at en bør løftes av skuldrene når det viser seg at man ikke er dum eller lat, men at utfordringene faktisk skyldes noe uforskyldt. I psykiatrien kan det være vanskelig å sette diagnoser. De settes ut fra symptomer som er til stedet over en viss periode, og som medfører en viss grad av funksjonsfall. Dette gjøres ut fra en profesjonell behandlers skjønn. Vi som mennesker er veldig kompliserte og det kan være vanskelig å se hvordan alle de bevegelige delene påvirker hverandre og sette en riktig diagnose. Mange får riktig diagnose og påfølgende riktig behandling, men for noen så blir det en lengre reisevei. Med tanke på alle følelsene som er knyttet til diagnoser som nevnt så kan dette blir utfordrende. Vi har invitert Inger Ellingsen som har erfaringer med dette til en samtale rundt diagnoser til hjelp og hinder?

“Utilregnelig i gjerningsøyeblikket” er kanskje en unnskyldning du har brukt når du har gjort et impulskjøp du angret på, eller når du vil tulle bort noe dumt du sa i et uoppmerksomt øyeblikk. Samtidig så har det en mer alvorlig side. Tilregnelighet i alvorlige straffesaker blir vurdert av fagfolk med kompetanse på juss og psykiatri. Utfallet av vurderingene vil ha store konsekvenser for de det gjelder. Rettspsykiatriske vurderinger har vært et tema i store kjente saker som etter Utøya hvor det ble gjort flere (motstridende) vurderinger, i saken mot Manshaus, drapene i Kongsberg, og lokalt etter drapet på Lademoen. Hva vil det si å være “utilregnelig i gjerningsøyeblikket”? Hva vil konsekvensen av å bli vurdert utilregnelig være? Og hvordan vurderer man dette? Hans Andreas og Svein vil prøve å belyse temaet og gjøre det enkelt å forstå.

Et traume blir i psykologien definert som “..en lidelse som oppstår som forsinket eller langvarig reaksjon på en belastende livshendelse eller situasjon (av kort eller lang varighet) av usedvanlig truende eller katastrofal art, som mest sannsynlig ville fremkalt sterkt ubehag hos de fleste.” Men hva vil dette si, og hvordan skiller et traume seg fra hvilken som helst annen veldig ubehagelig opplevelse? Hvilken type hjelp kan man få om man har vansker med å håndtere en traumatisk opplevelse, og hva kan man selv gjøre? Traumefeltet i psykologien er stort og heldigvis finnes det mye god hjelp å få. Kunnskap på feltet kan hjelpe med å forstå seg selv, eller nære relasjoner som har utfordringer med traumesymptomer. Hans Andreas har mye erfaring med å arbeide med traumatiserte og deler gjerne av sin kunnskap i en lun samtale på Litteraturhuset.

De mest fremtredende symptomene til ADHD er konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet. 3-5% av barn i Norge har ADHD. Tilstanden kan være belastende i seg selv, og man kan se det kommer andre belastninger i kjølvannet av denne tilstanden. Beskyttende faktorer og vekstfaktorer kan begrense de negative konsekvensene av symptomene. Kanskje til og med gjøre dem til en styrke! Jenter antas å være underdiagnostisert siden ADHD både kan manifestere seg og tolkes annerledes enn hos guttene. Vi møter Maria som fikk diagnosen i ungdomstiden til en samtale om hennes opplevelser og tips til andre i samme situasjon.

Barn som er i krise på grunn av sin omsorgssituasjon er ekstra sårbare. Barnevernvakta er barnevernets akuttberedskap som kan rykke ut hele døgnet for å bistå barn og familier. Deres oppgave er å sikre at barn og unge har det trygt. Hva møter barnevernvakta der ute? Og hvordan oppleves barna som er i krise av de som først møter dem? Og hvordan kan barn bli påvirket av å være i krise på sikt? Hans Andreas og Svein, sammen med Lise Grønli og Lise Abelvik fra barnevernvakta, har en samtale på temaet.

Bipolar som begrep er noe flere bruker i dagligtalen, men har vi tapt litt av den opprinnelige kliniske forståelsen av hva det egentlig er? De som selv har denne diagnosen og pårørende kjenner nok godt til at det handler om mer en bare noen ”humørsvingninger”. Hva er bipolar lidelse, hvordan får man det, hva kan man gjøre hvis man har fått en slik diagnose, og hvordan skal vi rundt forholde oss? Hans Andreas og Svein har invitert psykologspesialist Nikolaj Kahn, som har arbeidet tett inn mot denne gruppen, til en samtale rundt temaet.

Krisesenteret i Trondheim er et trygt sted for de med et behov for samtaler, veiledning eller beskyttelse. Vold kan ramme oss alle, og er mer enn slag eller spark. Vold kan blant annet også være å bli kalt nedsettende ting over tid av kjæresten slik at du mister din egen selvfølelse, når noen kontrollerer økonomien din, eller når noen forhindrer deg i å ha kontakt med dine nære. Krisesenteret har hemmelig adresse for å ivareta sikkerhet og beskytte de som trenger det. Den nødvendige mangelen på innsyn kan vekke nysgjerrigheten, og gjør at vi må støtte oss til antagelser og kanskje til og med myter rundt denne gruppen. Vi møter konstituert leder for krisesenteret Mona Rekkedal-Svensson, som kan gi oss innblikk i livet på krisesenteret. Hvem oppsøker krisesenteret, hvordan blir man møtt om man kommer dit, og hvilke psykiske reaksjoner kan man oppleve etter å ha opplevd vold i nære relasjoner?