Discover
Rikspodden
39 Episodes
Reverse
– Det er ett ord jeg har lyst til å rehabilitere. Ordet er litt gammelmodig, men det er et stort behov for det i vår tid, nemlig begrepet anstendighet, sier Torbjørn Røe Isaksen i denne samtalen med Stig Fossum. Han tenker særlig på hat og trusler i kommentarfeltene. – Denne måten å snakke med hverandre på, er grunnleggende uanstendig. Anstendighet er et så vakkert begrep fordi det er mye videre enn skikk og bruk. Det handler ikke om bruk av serviett og bestikk i finere selskap, men om karakteren din, mener årets vinner av Riksmålsforbundets lytterpris.E24-redaktøren og podkastverten er tilbake der han begynte allerede i tenårene, nemlig i pressen, etter «en liten omvei i politikken», som han sier. I denne episoden forteller han om erfaringer og episoder underveis fra oppveksten i Porsgrunn med foreldre som begge var lærere, til å bli toppolitiker og bl.a. sitte som kunnskapsminister samtidig som faren sto streikevakt.– Jeg fikk mange muligheter i politikken og er takknemlig overfor Høyre, men en ting som jeg ble litt mett av, var alltid å være på svarsiden. Nå er det veldig deilig å være på spørresiden, sier den allsidige redaktøren, som ifølge Riksmålsforbundets jury fikk lytterprisen «for sin evne til å formidle sin journalistikk og sine spennende analyser på et lekende, presist og godt» språk. (Foto: Kristin Stangerhaugen)
– Med sine friske utspill vet Sanna Sarromaa å erte på seg alt fra gråstein til det norske folk, men hun gjør det med språklig finesse og retorisk snert, uttalte juryleder Tom Egeland da Riksmålsforbundet overrakte henne Gullpennen 2026. Siden Sarromaa kom feiende inn i norsk samfunnsdebatt med titlene forfatter, feminist og finne, har hun vært en urokråke som med sitt utenfra-blikk har rusket i nordmenns selvbilde og vedtatte sannheter.– Som utlending ser man ting litt annerledes, så jeg har hatt en slags fordel, sier Sarromaa. I denne samtalen med Ann-Rita Baade forteller hun om å være innvandrer og bli den første uten norsk som morsmål til å motta Gullpennen. Og nettopp språkspørsmål er blant de ting hun har sterke meninger om, i tillegg til alt fra norsk julemat til kosetimer i norsk skole. Som juryen skrev: «Det er vanskelig å lese henne uten å mene noe selv. Enten vi er hjertens enige – eller rykende uenige. Å skape et slikt engasjement er en kvalitet norsk debatt trenger.»Er Sarromaa polariserende, slik noen mener? Selv forklarer hun skribentrollen sin slik: – Jeg skriver det som er sant for meg og har aldri vært opptatt av popularitet. Hvis det ikke koster noe å ytre seg, så kan du egentlig la være, for da har du bare ramset opp selvfølgeligheter. (Foto: Minerva)
Få vet mer om skriftspråkenes opprinnelse enn professor Jens Braarvig. Som religionshistoriker og språkforsker har han fordypet seg i alt fra buddhistisk historie, litteratur og språk til kileskrift i oldtidens Mesopotamia. Med sitt perspektiv på historien ble ikke Braarvig så overrasket av president Trumps trussel mot Iran: «En hel sivilisasjon vil dø i natt og vil aldri kunne gjenopprettes.» – Dette er overdrivelsenes retorikk som vi kjenner igjen fra historien. Det har vært mange trumper gjennom historien, sier Braarvig i denne samtalen med Agnes Moxnes. – Makthavere bruker historiske bilder for å fremme sin makt, og de er veldig effektive. Mange bruker historien til å forherlige seg selv slik at den passer egne maktstrategier. Derfor er det viktig at vi kjenner de historiske fakta, mener professoren. Iran er del av et historisk område som Braarvig har dyp kunnskap om. Et av verdens eldste skriftsystemer – kileskriften – oppsto for cirka 3000 år siden i Mesopotamia. I denne episoden av Rikspodden forteller han bl.a. om skriftspråkenes fascinerende utvikling fra piktogrammer – f.eks. bilde av en sau – til alfabetisk skrift som gjorde at kileskriften døde ut. Først på 1800-tallet ble tegnenes betydning dechiffrert, noe som ga viktig ny kunnskap om de tidlige sivilisasjonenes historie. Men oldtidsforskeren er også levende opptatt av vårt eget språk i dag og skrifttradisjonens betydning. Som han sier: – Riksmålsforbundet er en flott organisasjon. Det å diskutere prinsippene for hvordan man skal beskytte språk, ligger midt i mitt arbeidsfelt.
I denne samtalen med Stig Fossum forteller Espen Aas om den lange veien fra å være ung nærradio-entusiast i Horten til å bli London-korrespondent, debattleder og rikskjent NRK-profil – samt vinner av Riksmålsforbundets TV-pris 2026.– Espen Aas har markert seg som en journalist og programleder med et usedvanlig presist, stilsikkert og tidvis lekent språk, mener prisjuryen. Lytterprisvinneren selv forteller at han arbeider mye med språket og røper dessuten en metode han bruker: – Jeg samler på formuleringer jeg liker, og som jeg tenker jeg kan bruke i en annen kontekst og sammenheng enn der jeg først fant dem, forteller Aas.Han medgir at det kan være stormfullt å være debattleder. Man får kritikk både for å avbryte for mye og for å være for lite pågående. – Jeg er mest glad i de debattdeltagerne som er flinke til å lytte til motstandernes argumenter og så svare på dem. Det blir det gode debatter av. Dessverre er flertallet av norske politikere mest opptatt av å vente utålmodig på den andre, for så i si det man hadde planlagt å si. Hvis vi ikke avbryter for å holde fokus, blir det helt grusomt å høre på, mener Aas.I studiosamtalen forteller han også om to av sine store lidenskaper – Bob Dylan og London. Til høsten kommer han med bok om Dylans tekster. Londons mange kroker og kriker har han allerede skrevet bok om etter både studietid og korrespondent-opphold i metropolen.
– Det er utrolig hva folk kan få seg til å si for å føle seg viktig og virke stilige. Den nye boken min er det nærmeste jeg kommer en språklig pekefinger. Jeg er ingen stor språkmoralist, men mitt verktøy er humor og det å få folk til å le, sier en munter Petter Schjerven i samtale med Annette Groth i Rikspodden. I sin siste bok «Typisk norsk tomprat» harselerer han friskt med «svada, klisjeer, språklig jåleri, pjatt, pisspreik og bullshit».Ved hjelp av gamle bilder forsynt med intetsigende moderne klisjeer fremstår den språklige tomheten desto mer grell. Verst er kanskje alle moteordene i organisasjonsspråket, slik som fremoverlent, transparent, proaktiv prosess og agil struktur. I 20 år har han vært foredragsholder og konferansier i næringsliv og offentlig forvaltning. Underveis har han som en språkspion notert seg alle slags floskler fra pompøse innledere. Nå slår han tilbake med treffende satire mot den språklige galskapen. Med tåkeprat-sitater som f.eks. «Hvordan personalisere og optimalisere kundeopplevelsen med omnikanal-tilnærming».Forfatteren er også innom «reality-norsk» med eksempler fra Paradise Hotel, en rik kilde til komiske sitater: «Jeg tror de har skjønt at det er noe fisk i mosen her.» Og «Min drøm er å finne en kvinne jeg kan avslutte livet mitt med.»








