Martin Luther mente hun var gal. August Strindberg kalte henne en «satans kjerring». Den hellige Birgitta (1303-1373) var en av de tydeligste stemmene i Europa i sin tid og satte både konger og paver på plass.

«Den svenske enken» ble hun kalt. Hun ble kanonisert etter sin død, og er i dag Europas skytshelgen. Birgittas dramatiske liv er en enestående fortelling fra europeisk middelalder.

Kanskje var Kristin Lavransdatter inspirert av den fascinerende, historiske skikkelsen Birgitta av Vadstena? Det foreslår i alle fall idéhistoriker Unn Falkeid i sin bok "Den hellige Birgitta – Enken som utfordret Europa". Falkeid skildrer en modig adelskvinne som valgte å følge et hellig kall og bryte opp fra det livet som var staket ut. Hun fødte og oppdro åtte barn, ble enke og dro til Roma, kirkens sentrum, for å be paven om å vende hjem fra sitt franske eksil. Stadig fikk hun visjoner som ble nedtegnet og som til slutt fylte åtte bøker. Birgitta etterlot seg en klosterorden og det hittil største forfatterskapet skrevet av en kvinne.