I denne episoden har vi med oss Marianne Guriby som snakker om bærekraft. Hun jobber på Klimahuset som er en del av Naturhistorisk museum ved UiO. Der er hun faggruppeleder og
klimapedagog, og tar imot mange barn og ungdom som besøker Klimahuset.

Marianne snakker først om Klimahuset. Det er nytt bygg (3,5 år) med klimarelaterte utstillinger. Disse er interaktive og målgruppen er i hovedsak ungdomsskolen, men de tsar imot barn og unge i alle
aldre.

Vi diskuterer utsagnet fra lederen av unge høyre som proklamerte at Greta Thunberg-generasjonen er død. Marianne bruker
museets utstillinger til å svare på dette utsagnet. Utstillingene viser de naturlige og de menneskeskapte klimaendringene. De viser konsekvensene av global oppvarming og ulike scenarier knyttet til dette, og de viser løsninger på klimautfordringene. I denne siste har besøkende mulighet til å ta aktive valg i utstillingen gjennom et interaktivt opplegg. Ungdommene velger da de løsningene de selv tror er de beste. De vil da ut fra sine valg bli plassert i ulike kategorier. En av disse er aktivisten. Dette er den profilen som dukker opp flest ganger når de besøkende på museet tar sine valg. Dette er basert på alle besøkende, men det er forskjell på om du er der frivillig, eller om du er med i en skoleklasse hvor du er med fordi du må. Mange av disse havner i kategorien påvirkere og nytenkere. Det er en del teknologioptimisme å spore hos skoleungdommer.

I samtale med ungdommene påpeker Marianne at ungdommene helst ikke vil identifisere seg med ordet aktivist. Det er ikke
et ord som er så populært lenger. Siden klimahuset åpnet, er det færre ungdommer som sier at de har demonstrert for klima eller at de identifiserer seg med ordet aktivist. Nå er det flere og flere som ikke vil bruke dette ordet på grunn av de ekstremistiske aksjonene som er blitt mer vanlig i det siste tiden. De tar avstand fra dette fordi aktivisme blir til ekstremisme. Marianne sier også noe om at det var stort engasjement da Greta Thunberg startet sine aksjoner og mange var ute og aksjonerte på den tiden, men det har over tid vært
demotiverende å se at det rent politisk og praksis ikke har skjedd så mye.

Marianne får spørsmålet om hvordan lærere kan gjøre undervisning om klima og bærekraft mer spennende. Hun trekker frem mulighetene til å dra til steder som snakker om dette og ikke bare kjører powerpoint om temaet. Det kan være i nærmiljøet, skogen eller i tilknytning til en prosess der det politisk planlegges endringer miljøet som de kan engasjere seg i. De kan besøke bedrifter og snakke om hvordan de jobber med bærekraft i bedriftene. Det å få disse delene til å henge sammen med undervisningen inne er
viktig. Det å ha gode for- og etterarbeid er viktig, og det er noe både Klimahuset og Naturfagsenteret er opptatt av.

Ressurser

Bærekraftig naturmangfold

Bærekraftig kosthold

Karbon

Viten.no – Klimaendringer

Klimahuset

Tema bærekraftig utvikling for barnehager

Er det spørsmål eller kommentarer? Send en epost til post@naturfagsenteret.no