Følelsen av å være ødelagt kan være helt lammende. Det gir ikke rom for verken endring eller reparasjon. Da er det tryggere å bli værende i offerrollen.

Dersom man som meg har hatt en vanskelig oppvekst, er det jo så lett å havne der, sier Lena. Samtidig blir hun svært irritert over andre som sitter fast i gamle traumer. Hvorfor, lurer Marcus på. Han har flere teorier.

Mange som har opplevd et traume, føler at noe har gått i stykker.

Man skyver det vanskelige foran seg og mener det er grunnen til å ikke endre seg selv eller tenke fremover.  Det kan fort ble en unnskyldning for alt som ikke går din vei i fremtiden, bekrefter han. For frykten for å endre seg, er for de fleste av oss ganske stor. Da kan det nesten føles lettere å bli værende i det vanskelige, uansett hvor vanskelig det er.

Det kan virke som om den andre varianten av å ikke være i offerrollen, er presset om å tenke positivt, sier Lena med forakt i stemmen. Hun blir nemlig også svært irritert over mennesker som sier hun må tenke positivt i stedet for å anerkjenne hennes følelser dersom hun for eksempel er redd i en gitt situasjon.

Marcus mener det å tenke positivt er undervurdert. 

Men det er forskjell på det og en positiv invalidering, understreker han. Positiv invalidering kan gjøre vondt verre.

Dette tema har ligget Lenas hjerte nærme i mange år. Det blir en nær og fin samtale som duoen i Generasjonsbroen håper du også vil ha utbytte av å høre på. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.