I vår avsluttende del av samtalen med Bjørn Kruse legger vi hovedvekten av samtalen rettet mot boken " Den tenkende kunstner - komposisjon og dramaturgi som prosess og metode", samt knytter hans pedagogiske virke til tanker om institusjoners rolle i kunstutdannelse.



Hva er forskjellen på en ung og en "gammel" komponist og hvordan har komponistmiljøet forandret seg de siste 50 årene? Disse spørsmålene blir diskutert og belyst heftig, samtidig som vi tar noen blikk tilbake til hvordan komponistmiljøet var for over 100 år siden. Vi triller også gradvis inn i en liten kadens om orginalitet og håndverk!

I denne episoden får vi også et dypere innblikk i Kruses tanker om musikken som fenomen og betydningen av refleksjon og metode i en kunstners praksis.



Vi snubler i vår egen autentisitet i det våre tanker famler, ramler over greiner og steiner, men blir godt i varetatt av den største bukkene Kruse i det hoder knaker og hjerter braker over flere bruer enn vi evner plassere troll under.



Klarer du finne den tidløse dikotomien i samtalen, eller snubler du også i den falske dikotomiens tidløshet?