– Sykehuset behandler symptomer, men ikke årsak til kreft
Description
Men Terje Toftenes er sikker på at et skifte er i vente: – Når titusener blir friske av kreft uten de bivirkninger som vanlig behandling gir, så kommer det til å snu!
2016: Etter dommen hos Radiumhospitalet slår Terje Toftenes (75) hardt i bilens dashbord og ut triller det svarte ord, men også håp:
– Dette godtar jeg ikke, jeg skal bli frisk!
– Jeg kjente ordene som en energetisk strøm i ryggraden.
En strøm av kraft og håp, følte Terje og beklager at kreftpasienten blir pasifisert med:
– Nei, det er ingenting du selv kan gjøre, overlat dette til oss, din kreft skyldes uflaks.
– På en heftig kur anbefalt av biopaten så jeg store resultater etter bare uker. Kroppen begynte å reparere seg selv, men legene svarte med at «det går litt opp og ned med kreft».
– Du må være veldig forsiktig med alternativ behandling, for det kan være farlig, sa de.
– Men jeg hadde jo fått en dødsdom av dem!
– Uhelbredelig, sa legene
Kreftlegene omtalte Terjes diagnose Cezarys syndrom som «uhelbredelig» og årsaken som «uflaks». Statistikken sa 2,5 år igjen å leve. Ingen hadde blitt frisk fra dette i Norge, sa de. Da han likevel ble det, sa legene at det var «et lykkelig tilfelle». Det var det jo, men:
– De ville ikke høre hva jeg hadde å fortelle, så tenkte jeg dette kan jeg ikke holde kjeft om. Seks år etter diagnosen var han helt frisk.
Som filmskaper brukte han sine verktøy og laget dokumentaren «Fri fra kreft». Siden kom boken med samme tittel.
– Det var en artikkel av Dag Viljen Poleszynski i 2015 i Helsemagasinet som ledet meg til en ny forståelse av hva kreft er, sier Terje.
Artikkelen er en fyldig omtale av professor Thomas Seyfrieds bok «Cancer as a metabolic disease».
Ved Boston College University traff Terje professoren og intervjuet ham og en rekke andre fagfolk til filmen.
Hør Terje om:
- Avslaget fra Radiumhospitalet om å forske på hvorfor han var blitt frisk sparket i gang en reise.
- At «hvis det ikke finnes forskning, så finnes det ikke.»
- De daglige henvendelsene han får, og spørsmålet som går igjen: hva heter biopaten du brukte?
- Skolemedisin som religion og med konsensus.
- Vitenskap gir trygghet, men kan også være en barriere.
- Ny forklaringsmodell utfordrer ikke bare teorien om årsak til kreft, men hele det komplekse helsesystemet og kommersielle interesser.
- Kreftbehandling i blindgate.
- Kreftsykepleiere tar kontakt med ham privat, men ikke leger.
- Biopaters utdannelse og forutsetninger for å behandle kroniske lidelser.
Hvorfor blir vi syke? Friske? Når slike temaer preges av konsensus, politikk, inhabil forskning, ufri debatt og utdatert kunnskap, er gode svar vanskelige å finne. Men du finner dem på papir og nett i Helsemagasinet!


















