Dette er første av to episoder tatt opp på Naturfagkonferansen 2025. Gjennom to episoder vil dere få oppsummering fra 11 av foredragene fra konferansen

Oppsummering av episoden.  

Oppsummeringen er KI-generert, gjennomgått redaksjonelt, men kan inneholde unøyaktigheter. 

Merethe Frøyland – Velkommen til Naturfagkonferansen 2025. Konferansen fremhever naturfagets rolle i å håndtere enverden i endring, der temaer som klimakrise, artskrise, og politiske ustabiliteter diskuteres. Det legges vekt på å balansere mellom de utfordrende og gode aspektene av teknologiske fremskritt. Konferansen ønsker å vise hvordannaturfag kan bidra til løsninger og oppmuntre elever til å møte fremtidens utfordringer med håp og initiativ. Initiativet "Naturfagløftet" tar sikte på å gjøre naturfagundervisningen mer praktisk og relevant for å motvirke elevenes synkende interesse og prestasjoner i skolefag.

Susanne Vifers – Kvantefysikk: Fra fascinerendenaturfenomen til fremtidens teknologi. Susanne Vifers diskuterer kvantefysikkens utvikling og teknologiens anvendelse både historisk og fremover. Hun forklarer den første kvanterevolusjonen, som omfatter utviklingen av kvantefysikkens teori og dens teknologi. Den andre kvanterevolusjonen fokuserer på å utnytte kvanteegenskaper som sammenfiltring og superposisjon for å skape nye teknologier. Kryptering og fremtidige utfordringer med kvantedatamaskiner diskuteres. Kvantedatamaskiners evne til å utføre komplekse beregninger raskere enn konvensjonelle datamaskiner kan true den nåværende krypteringsteknologien. Susanne forsikrer om at utvikling av kvantesikre krypteringsalgoritmer allerede pågår. Hun fremhever betydningen av å utdanne en arbeidsstyrke med kunnskap om kvanteteknologi, for å drive framtidig utvikling og sikre at nye, banebrytende teknologiske ideer kan bli virkelighet.

Niklas Gericke – Naturfagets muligheter og utfordringer ien verden i endring. Niklas Gericke diskuterer utfordringene naturfagene står overfor i en verden preget av endring og fake news. Han betoner viktigheten av å beskytte tradisjonene av vitenskapelig undervisning, som baserer seg på objektiv kunnskap og forskning. Gericke understreker at objektiv sannhet og vitenskapelige metoder fortsatt må stå sterkt i pedagogikken, spesielt når falske nyheter og ukritisk aksept av informasjon blir stadig mer utbredt. Gericke berører begrepet "kraftfull kunnskap", som innebærer at kunnskapen elevene tilegner seg skal være praktisk anvendbar i samfunnet. Han nevner viktigheten av å kombinere kompetanseutvikling med spesialisert vitenskapelig kunnskap.

Camilla og Cathrine – Praktiske og skapende arbeidsformerpå Tindlund barneskole. På Tindlund skole har Skaperskolen hatt stor suksess, med positive innvirkninger på både lærere og elever. Modellen har bidratt til å engasjere elevene og oppmuntre dem til å utforske ulike materialer og idéer. Det fremheves at opplegget stimulerer til mestring og engasjement, og fungerer godt også for elever med spesielle behov, som deltar på sine egne premisser.De fremhever fordelene ved å bruke Skaperskolen i undervisningen. Det er enkel tilrettelegging og godt utviklede verktøy. Dette rettesspesielt mot å stimulere til kreative prosesser og inkludere alle elever.

Celine Aas – Skaperskolen. Skaperskolens undervisningsopplegg, "Kreativt Klimaverksted", retter seg mot elever fra 8. til 10. trinn. Målet er å fremme kreativitet og oppfinnsomhet ved å utvikle ideer og løsninger på klimautfordringer. Elevene blir ledet gjennom en kreativ prosess, der de kan lage oppfinnelser for spesifikke problemer som plast i havet eller forurensning. Selv om det kan virke som en stor utfordring, gir strukturerte oppgaver og konkrete rammer elever trygghet til å utvikle innovative løsninger. Elevene blir oppmuntret til å bruke gjenbruksmaterialer i en kreativ prosess der deres ideer kan endres og utvikles uten risiko for mislykkethet.