Family Ties and New Beginnings: Rebuilding in an Old Attic
Update: 2025-09-27
Description
Fluent Fiction - Norwegian: Family Ties and New Beginnings: Rebuilding in an Old Attic
Find the full episode transcript, vocabulary words, and more:
fluentfiction.com/no/episode/2025-09-27-22-34-02-no
Story Transcript:
No: I det lille tettstedet, omfavnet av høstens farger, lå det et gammel trehus.
En: In the small village, embraced by the colors of autumn, lay an old wooden house.
No: Dette huset hadde vært hjemmet til Lars og Astrid i deres barndom.
En: This house had been the childhood home of Lars and Astrid.
No: Nå sto det der som et symbol på minner de begge hadde flyktet fra.
En: Now it stood there as a symbol of memories they both had fled from.
No: Lars knirket opp den gamle trappen og åpnet døren til loftet.
En: Lars creaked up the old stairs and opened the door to the attic.
No: Støvet hang i luften, og lukten av gamle bøker fylte nesen.
En: Dust hung in the air, and the smell of old books filled his nose.
No: "Lars, kan du gi meg en hånd?" ropte Astrid fra den andre enden av loftet.
En: "Lars, can you give me a hand?" yelled Astrid from the other end of the attic.
No: Hun sto med et gammelt, lekkende bøtte og prøvde å balansere det ved det dryppende taket.
En: She stood with an old, leaking bucket trying to balance it under the dripping roof.
No: "Jeg fikser det," svarte Lars kort, hans stemme litt skarpere enn ment.
En: "I'll fix it," Lars replied shortly, his voice a bit sharper than intended.
No: Han visste at Astrid var der for mer enn bare et lekk tak.
En: He knew that Astrid was there for more than just a leaky roof.
No: Men han hadde ikke tid for store prat.
En: But he didn't have time for big talk.
No: Han syklet mellom esker fulle av barndomsminner, lette etter noe.
En: He cycled between boxes full of childhood memories, searching for something.
No: Noe som kanskje kunne bevise overfor Astrid at hans valg ikke var feil.
En: Something that might prove to Astrid that his choices were not wrong.
No: At hans drømmer om musikk kunne bli til virkelighet på tross av familiens tvil.
En: That his dreams of music could become a reality despite the family's doubts.
No: Astrid, derimot, så på broren sin med uro.
En: Astrid, on the other hand, looked at her brother with concern.
No: Det var mange ord mellom dem som aldri hadde blitt sagt.
En: There were many words between them that had never been spoken.
No: Hun sukket stille og sa, "Lars, jeg vil gjerne hjelpe.
En: She sighed quietly and said, "Lars, I would like to help.
No: Jeg tror... kanskje vi bør snakke." Hennes stemme var mild, men hun visste ikke om den nådde Lars i det hele tatt.
En: I think... maybe we should talk." Her voice was gentle, but she didn't know if it reached Lars at all.
No: Mens de flyttet gamle møbler, kom en uventet samtale i gang.
En: As they moved old furniture, an unexpected conversation arose.
No: "Husker du da vi pleide å spille gjemsel her oppe?" spurte Astrid, i et forsøk på å lette stemningen.
En: "Do you remember when we used to play hide and seek up here?" Astrid asked, trying to lighten the mood.
No: Lars lo, en ekte latter.
En: Lars laughed, a genuine laugh.
No: "Ja, du var alltid den verste til å gjemme deg," svarte han med et glimt i øynene.
En: "Yes, you were always the worst at hiding," he replied with a sparkle in his eyes.
No: Det skulle til å bli en bedre stemning da han plutselig følte brystet bli stramt.
En: The atmosphere was about to improve when he suddenly felt his chest tighten.
No: Pusten ble kort og anstrengende.
En: His breathing became short and labored.
No: Lars kastet fra seg det han holdt og grep etter inhalatoren sin.
En: Lars dropped what he was holding and reached for his inhaler.
No: Panikk bredte seg.
En: Panic spread.
No: Astrid så ham stri med pusten og handlet umiddelbart.
En: Astrid saw him struggle to breathe and acted immediately.
No: "Lars, slapp av. Pust rolig," sa hun, mens hun forsiktig holdt ham oppe.
En: "Lars, relax. Breathe slowly," she said, as she gently supported him.
No: Mens Lars sakte kom til seg selv, så han Astrids øyne fylt av både bekymring og noe mer – omsorg.
En: As Lars slowly came to himself, he saw Astrid's eyes filled with both concern and something more—care.
No: "Unnskyld," mumlet han, fortsatt andpusten.
En: "Sorry," he mumbled, still out of breath.
No: "Jeg trodde ikke... jeg trodde ikke jeg skulle trenge hjelp."
En: "I didn't think... I didn't think I would need help."
No: "Du har aldri trengt å gjøre dette alene," sa Astrid, stemmen hennes både fast og myk.
En: "You never had to do this alone," said Astrid, her voice both firm and gentle.
No: De satt seg ned på det støvete loftsgulvet.
En: They sat down on the dusty attic floor.
No: Solen skinte varmt gjennom et skittent vindu mens de delte minner og drømmer.
En: The sun shone warmly through a dirty window as they shared memories and dreams.
No: De begynte å forstå at styrke finnes i å gi seg selv lov til å vise sårbarhet.
En: They began to understand that strength is found in allowing oneself to show vulnerability.
No: Det var et øyeblikk av ekte forbindelse.
En: It was a moment of true connection.
No: En ny begynnelse for dem begge.
En: A new beginning for both of them.
No: Som de siste høstbladene som falt ned fra trærne utenfor, falt også mye av den gamle bitterheten bort.
En: Like the last autumn leaves falling from the trees outside, much of the old bitterness fell away too.
No: Deres familiehistorie var ugjenkallelig, men deres fremtid kunne fortsatt formes.
En: Their family history was irrevocable, but their future could still be shaped.
No: "Lars, jeg er her.
En: "Lars, I'm here.
No: Jeg ønsker bare å se deg lykkes," sa Astrid, hennes stemme som en lett bris.
En: I just want to see you succeed," said Astrid, her voice like a light breeze.
No: Og for første gang forestilte Lars seg sin fremtid med familien bak seg, ikke som hans kritikkere, men som hans støtte.
En: And for the first time, Lars imagined his future with his family behind him, not as his critics, but as his support.
No: Han innså at selv musikkens skjønnhet kunne bli forsterket med harmoni fra de rundt ham.
En: He realized that even the beauty of music could be amplified with harmony from those around him.
Vocabulary Words:
Find the full episode transcript, vocabulary words, and more:
fluentfiction.com/no/episode/2025-09-27-22-34-02-no
Story Transcript:
No: I det lille tettstedet, omfavnet av høstens farger, lå det et gammel trehus.
En: In the small village, embraced by the colors of autumn, lay an old wooden house.
No: Dette huset hadde vært hjemmet til Lars og Astrid i deres barndom.
En: This house had been the childhood home of Lars and Astrid.
No: Nå sto det der som et symbol på minner de begge hadde flyktet fra.
En: Now it stood there as a symbol of memories they both had fled from.
No: Lars knirket opp den gamle trappen og åpnet døren til loftet.
En: Lars creaked up the old stairs and opened the door to the attic.
No: Støvet hang i luften, og lukten av gamle bøker fylte nesen.
En: Dust hung in the air, and the smell of old books filled his nose.
No: "Lars, kan du gi meg en hånd?" ropte Astrid fra den andre enden av loftet.
En: "Lars, can you give me a hand?" yelled Astrid from the other end of the attic.
No: Hun sto med et gammelt, lekkende bøtte og prøvde å balansere det ved det dryppende taket.
En: She stood with an old, leaking bucket trying to balance it under the dripping roof.
No: "Jeg fikser det," svarte Lars kort, hans stemme litt skarpere enn ment.
En: "I'll fix it," Lars replied shortly, his voice a bit sharper than intended.
No: Han visste at Astrid var der for mer enn bare et lekk tak.
En: He knew that Astrid was there for more than just a leaky roof.
No: Men han hadde ikke tid for store prat.
En: But he didn't have time for big talk.
No: Han syklet mellom esker fulle av barndomsminner, lette etter noe.
En: He cycled between boxes full of childhood memories, searching for something.
No: Noe som kanskje kunne bevise overfor Astrid at hans valg ikke var feil.
En: Something that might prove to Astrid that his choices were not wrong.
No: At hans drømmer om musikk kunne bli til virkelighet på tross av familiens tvil.
En: That his dreams of music could become a reality despite the family's doubts.
No: Astrid, derimot, så på broren sin med uro.
En: Astrid, on the other hand, looked at her brother with concern.
No: Det var mange ord mellom dem som aldri hadde blitt sagt.
En: There were many words between them that had never been spoken.
No: Hun sukket stille og sa, "Lars, jeg vil gjerne hjelpe.
En: She sighed quietly and said, "Lars, I would like to help.
No: Jeg tror... kanskje vi bør snakke." Hennes stemme var mild, men hun visste ikke om den nådde Lars i det hele tatt.
En: I think... maybe we should talk." Her voice was gentle, but she didn't know if it reached Lars at all.
No: Mens de flyttet gamle møbler, kom en uventet samtale i gang.
En: As they moved old furniture, an unexpected conversation arose.
No: "Husker du da vi pleide å spille gjemsel her oppe?" spurte Astrid, i et forsøk på å lette stemningen.
En: "Do you remember when we used to play hide and seek up here?" Astrid asked, trying to lighten the mood.
No: Lars lo, en ekte latter.
En: Lars laughed, a genuine laugh.
No: "Ja, du var alltid den verste til å gjemme deg," svarte han med et glimt i øynene.
En: "Yes, you were always the worst at hiding," he replied with a sparkle in his eyes.
No: Det skulle til å bli en bedre stemning da han plutselig følte brystet bli stramt.
En: The atmosphere was about to improve when he suddenly felt his chest tighten.
No: Pusten ble kort og anstrengende.
En: His breathing became short and labored.
No: Lars kastet fra seg det han holdt og grep etter inhalatoren sin.
En: Lars dropped what he was holding and reached for his inhaler.
No: Panikk bredte seg.
En: Panic spread.
No: Astrid så ham stri med pusten og handlet umiddelbart.
En: Astrid saw him struggle to breathe and acted immediately.
No: "Lars, slapp av. Pust rolig," sa hun, mens hun forsiktig holdt ham oppe.
En: "Lars, relax. Breathe slowly," she said, as she gently supported him.
No: Mens Lars sakte kom til seg selv, så han Astrids øyne fylt av både bekymring og noe mer – omsorg.
En: As Lars slowly came to himself, he saw Astrid's eyes filled with both concern and something more—care.
No: "Unnskyld," mumlet han, fortsatt andpusten.
En: "Sorry," he mumbled, still out of breath.
No: "Jeg trodde ikke... jeg trodde ikke jeg skulle trenge hjelp."
En: "I didn't think... I didn't think I would need help."
No: "Du har aldri trengt å gjøre dette alene," sa Astrid, stemmen hennes både fast og myk.
En: "You never had to do this alone," said Astrid, her voice both firm and gentle.
No: De satt seg ned på det støvete loftsgulvet.
En: They sat down on the dusty attic floor.
No: Solen skinte varmt gjennom et skittent vindu mens de delte minner og drømmer.
En: The sun shone warmly through a dirty window as they shared memories and dreams.
No: De begynte å forstå at styrke finnes i å gi seg selv lov til å vise sårbarhet.
En: They began to understand that strength is found in allowing oneself to show vulnerability.
No: Det var et øyeblikk av ekte forbindelse.
En: It was a moment of true connection.
No: En ny begynnelse for dem begge.
En: A new beginning for both of them.
No: Som de siste høstbladene som falt ned fra trærne utenfor, falt også mye av den gamle bitterheten bort.
En: Like the last autumn leaves falling from the trees outside, much of the old bitterness fell away too.
No: Deres familiehistorie var ugjenkallelig, men deres fremtid kunne fortsatt formes.
En: Their family history was irrevocable, but their future could still be shaped.
No: "Lars, jeg er her.
En: "Lars, I'm here.
No: Jeg ønsker bare å se deg lykkes," sa Astrid, hennes stemme som en lett bris.
En: I just want to see you succeed," said Astrid, her voice like a light breeze.
No: Og for første gang forestilte Lars seg sin fremtid med familien bak seg, ikke som hans kritikkere, men som hans støtte.
En: And for the first time, Lars imagined his future with his family behind him, not as his critics, but as his support.
No: Han innså at selv musikkens skjønnhet kunne bli forsterket med harmoni fra de rundt ham.
En: He realized that even the beauty of music could be amplified with harmony from those around him.
Vocabulary Words:
- embraced: omfavnet
- attic: loft
- dripping: dryppende
- creaked: knirket
- concern: bekymring
- boxes: esker
- sparkle: glimt
- labored: anstrengende
- inhaler: inhalator
- panicked: panikk
- breathe: puste
- vulnerability: sårbarhet
- irreversible: ugjenkallelig
- amplified: forsterket
- harmony: harmoni
- balance: balansere
- sigh: sukk
- genuine: ekte
- tighten: stramt
- broad: bred
- bitterness: bitterhet
- leaking: lekkende
- mumble: mumlende
- critics: kritikere
- support: støtte
- nostalgia: nostalgi
- memories: minner
- cycling: syklet
- inhale: innånde
- retreat: trekke seg tilbake
Comments
In Channel